Klima

Antall bilder funnet: 503

Klima

KA_170709_93

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser to som snorkler på Great Barrier Reef.

BB 15 0287

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser flom i Akerselva i Oslo høsten 2015, der elva er i ferd med å gå over sine bredder, eroderer og skader bygninger.

P1184648

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Her er en furuskog rammet av orkan høsten 2021.

P9232596-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her demonteres og flyttes et laftebygg for restaurering.

KA_150902_7

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_150902_6

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_130817_3789

Flott utsikt fra Ossian Sars og over til Kronebreen innerst i Kongsfjorden. Pionermark etter isens tilbaketrekking sees i forgrunnen. Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake.

BB_20200312_0025

Bildet viser det som sannsynligvis er verdens første utslippsfrie arbeidsplass med el-maskiner. Arbedet består i anleggelse av en gågate. Dette er første steg i arbeidet med å redusere klimagassutslippene på byggeplasser.

SIR_0100

Snøstorm på Hardangervidda. Avbildet område er viktig som vinterbeite for villrein grunnet mye avblåste rabber og bra med lavdekke.

P4223156

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

KA_140615_5214 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Kongsfjorden utenfor Conwaybreen.

KA_130816_3394

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

IMG_2275

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Bygget på bilde er satt sammen av gamle laftestokker isolert med etasjemose i kombinasjon med nye byggematerialer der det har vært råte. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

SIG_4449-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Bygget på bilde er satt sammen av gamle laftestokker isolert med etasjemose i kombinasjon med nye byggematerialer der det har vært råte. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

_9070561

Skogbrann i glissen eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Ved et varmere klima og tørrere somre kan brannfrekvensen øke.

_7120512

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Lia på bildet ble rammet av orkan høsten 2021. På bildet ser man tydelig hvordan ensaldret kulturskog av gran har blitt utsatt for stort trefall, mens de løvdominerte skogene fremdeles står. Større treslagsblanding er viktig i møte med klima- og naturkrisen.

BB_20160717_0127

En hengende isbre som har smeltet tilbake. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_170716_93

KA_120902_5629

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser elva Leiråa i Imsdalen som har gått langt over sine bredder og tatt med seg store mengder løsmasser.

BB_20160717_0470 / Odobenus rosmarus / Hvalross

Hvalross på liggeplass i Mangdalenafjorden, med Gullybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 nærmere 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 20529 bilder i databasen.