Nye bilder

_9130099 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg

Skyggebrunpigg Hydnellum gracilipes er en liten rødbrun piggsopp som er sterkt knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Arten er avhengig av død ved. Der lever den et skjult liv på undersiden av døde furustokker. Arten er internasjonalt rødlistet og en ansvarsart for Norge.

_6190268 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_6190247 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_6120387 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_6120379 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_6120342 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_6120283 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

SIG_3017

Kulturlandskap og skog langs Heddal i Notodden. Heddalsvann skimtes i det fjerne.

SIG_2603

Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.

SIG_2600

PA160637

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Her med ansiktslignende form.

PA160633

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

P9294198

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

P9110446 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp

Almebroddsopp Hymenochaete ulmicola finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer (høgstaudealmeskog). "Arten lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Almebroddsopp er en varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

P9074177 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

Hengelaven gubbeskjegg er vanligst i granskog, men kan også vokse på gamle furutrær i gammel furunaturskog som på bildet. Arten indikerer et stabilt skogmiljø over tid.

P3085301

Hul eik i bymiljø, der hulheten er fyllt med sement. Når hullet tettes mister det sin funksjon for alle insektene og soppene som er avhengig av hule trær. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

P2185122

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Slik den ser ut i vidterdrakt. Slike gamle lavlandsskoger er en hotspot for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

P2185071

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Slik den ser ut i vidterdrakt. Slike gamle lavlandsskoger er en hotspot for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

P2185069

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Slik den ser ut i vidterdrakt. Slike gamle lavlandsskoger er en hotspot for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

P2185058

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Slik den ser ut i vidterdrakt. Slike gamle lavlandsskoger er en hotspot for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

P2185030 / Nothorhina muricata

En 300 år gammel furu med grov bark og spor etter gnag av reliktbukk som er en sjelden bille knyttet til soleksponerte gamle furutrær i lavlandet.

P2185021 / Nothorhina muricata

En 300 år gammel furu med grov bark og spor etter gnag av reliktbukk som er en sjelden bille knyttet til soleksponerte gamle furutrær i lavlandet.

_A171182 / Leptochidium crenatulum

Leptochidium crenatulum er knyttet til fuktige, mosekledde berg, gjerne svært nær rennende vann. Innsamlinger er også gjort på sildreflater eller mosekledte steinblokker i ulike skogtyper. Hovedandelen av de kjente forekomstene i Europa ligger i Norge og er en ansvarsart. På bildet vokser den på steinblokk i en elv som tidis oversvømmer.

_9260832 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

Svartblå rødspore Entoloma chalybeum forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (de fleste kalkrike) og dessuten i rik skog. Her fra kalkrik slåtteng.

_9260811 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore

Svartblå rødspore Entoloma chalybeum forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (de fleste kalkrike) og dessuten i rik skog. Her fra kalkrik slåtteng.

_8240250 / Picea abies / Gran

Selv etter at produksjonsskogen måtte hogges etter 40-50 år grunnet omfattende råte på mark som er bedre egnet for løvblandet furuskog. Har næringsaktørene valgt å plante gran en runde til, trolig med samme resultat. Riktig skog på riktig mark er svært viktig tiltak for å møte klimaendringene.

_8220166

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Med innslag av svært grov og gammel furu på høy bonitet. Dette er areal som er svært ettertraktet for hogst, og som ofte blir tilplantet med gran. Grovvokst furuskog på produktive areal er derfor sjeldent i dag. Disse skogene er svært rike på rødlistede gammelskogsarter.

_8220159

_8220152

_8160521 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

_8160500 / Ramboldia elabens

_8160425 / Ramboldia elabens

_8160418 / Ramboldia elabens

_8160390 / Ramboldia elabens

_8030074

Skoglandskap i dramatisk lys.

_8030063

_8030062

_6291134

Artrik slåtteng med en styvingsask. Varierte kulturlandskap med enger og trær gir et rikt artsmangfold.

_6291127 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Artrik slåtteng med brudespore. I bakgrunnen ses en styvingsask. Varierte kulturlandskap med enger og trær gir et rikt artsmangfold.

_6291119 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Artrik slåtteng med brudespore. I bakgrunnen ses en styvingsask. Varierte kulturlandskap med enger og trær gir et rikt artsmangfold.

_6121014

Ved til tørk for fyring til vinteren. Ved er en resirkulær enegikilde.

_6121011

Ved til tørk for fyring til vinteren. Ved er en resirkulær enegikilde.

_6120996

Solcellepannel på tak av nye handelsbygg i Bamble. Stadig flere bygninger får solcellepanneler på tak og vegger, noe som bidrar til å dekke viktige deler av energibehovet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.

_6120995

_6120308 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

_4250048 / Ramboldia elabens

_4240378-2 / Orthotomicus longicollis

Barkbillen Orthotomicus longicollis er knyttet til nylig døde, saktevokste, grove furutrær, der arten utvikles mellom barken og veden. I Norge var arten lenge kun kjent fra et 100 år gammelt funn gjort i Kongsberg, og den var i forrige rødlistevurdering oppført som antatt regionalt utdødd (RE). I 2019 ble arten påvist rundt Follsjå i Notodden, der den har en levedyktig bestand. Arten er her funnet i gamle, fleraldrete lavlandsfuruskoger som naturlig skjøttes gjennom skogbrann, og som har mye stående død furuved. Arten trues i første rekke av en pågående flatehogst i det kjente utbredelsesområdet, samt at et treslagsskifte til gran og en bekjemping av skogbrann i området er en trussel mot arten på noe lengre sikt.