Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1536

BB 09 0290 / Delichon urbicum / Taksvale

Taksvale er sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser en taksvale som har satt seg på bakken for å drikke vann.

BB 12 0507 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

KA_150619_6 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

BB 08 0083 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.

BB_20200229_0029 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB 15 0019 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. En sjelden gang kan de fly til lavereliggende områder, slik som denne fuglen som er fotografert i Oslo ! Bildet viser en fjellrype hunn.

BB 13 0588 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann og hunn i vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

_SRE8008 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB 14 0227 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok og vei. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

SR0_3544 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkemelle på åpen kalkmark langs kalkskrenter mot Mjøsa.

BB_20160528_0251 / Sturnus vulgaris / Stær

Ringmering av stærunger under det årlige arrangmentet fuglenes dag. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

_SRE8002 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8002 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

KA 16 00 0063 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

SIR_6691 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte

Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark. Her beiter villsau nær planten.

BB 10 0259 / Decticus verrucivorus / Vortebiter

Vortebiteren er en stor gresshoppe i familien løvgresshopper. Arten ligner grønn løvgresshoppe men har i motsetning til denne små, mørke flekker og mørkt øye. Sangen er ganske lik grønn løvgresshoppe, men er ikke fult så kraftig. De kan bite kraftig, noe som trolig er opphavet til overtroen om at de kan brukes til å fjerne vorter. Vortebiteren er i Norge utbredt i lavlandet på Østlandet, Agder og i Rogaland. Den lever i stor grad i tilknytning til slått- og beitemark, noe som gjør at den lett blir borte ved gjengroing. Arten er i tilbakegang i Norge og sydover i Europa.

BB_20180413_0118 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Hønsehauk har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en voksen hønsehauk, med typiske tverrstriper på brystet. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

KA_210425_55 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB 14 0270 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ung jaktfalk.

BB_20200229_0025 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt, som fanger en fisk (sannsynligvis skrubbe). I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB_20200520_0220 / Sturnus vulgaris / Stær

Stær er en typisk jordbrukslandskapsfug, men lever også i tilknytning til tettsteder og byer der den bl.a. leter etter meitemark og andre smådyr på plener. Fuglene trekker sydover i september og oktober og kommer tilbake i mars og april. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Bildet en stærunge i ett reirhull i en lind.. Gamle trær er viktige hekkeplasser for stær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22045 bilder i databasen.