Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1540
SIG_6777 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie
Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.
BB 10 0247 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.
KA_160521_40 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik
Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no
BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
KA_140610_2133 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo
Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er det en hvilende tyvjo på et lite isflak utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard.
SIR_7217 / Hygrocybe lacmus / Skifervokssopp
Skifervokssopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet noen ganger i skogsbeite og edellauvskog.
KA_110903_7750 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe
Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.
BB_20230818_0032 / Meripilus giganteus / Storkjuke
Storkjuke er en nasjonalt sjelden kjuke som lever på stubber og døde røtter av ulike løvtrær, og særlig på eik og bøk.
KA 13 00 0010 / Clematis sibirica / Skogranke
Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.
SIR_7499 / Cortinarius aureofulvus / Gullslørsopp
Gullslørsopp danner mykorrhiza med gran og furu, i kalkskog (-rik lågurtskog).
bb 06 0022 / Ononis arvensis / Bukkebeinurt
Bukkebeinurt er en uvanlig kalkrevende plante.
KA_100725_7179 / Rubus caesius / Blåbringebær
Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.
KA_150616_5 / Ophrys insectifera / Flueblom
Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.
KA_120620_2247 / Riparia riparia / Sandsvale
Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.
bb412 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) vokser på gamle løvtrær, gjerne eiketrær som her.
BB 10 0261 / Decticus verrucivorus / Vortebiter
Vortebiteren er en stor gresshoppe i familien løvgresshopper. Arten ligner grønn løvgresshoppe men har i motsetning til denne små, mørke flekker og mørkt øye. Sangen er ganske lik grønn løvgresshoppe, men er ikke fult så kraftig. De kan bite kraftig, noe som trolig er opphavet til overtroen om at de kan brukes til å fjerne vorter. Vortebiteren er i Norge utbredt i lavlandet på Østlandet, Agder og i Rogaland. Den lever i stor grad i tilknytning til slått- og beitemark, noe som gjør at den lett blir borte ved gjengroing. Arten er i tilbakegang i Norge og sydover i Europa.
BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
KA_120620_2225 / Riparia riparia / Sandsvale
Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.
_SRE8391 / Campanula cervicaria / Stavklokke
Stavklokke er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap. Den er fortsatt utbredt over større deler av Sør-Norge, men mest på Austlandet. Observasjoner tyder på tilbakegang, og den er forsvunnet fra en lang rekke tidligere kjente lokaliteter (kilde: www.artsdatabanken.no)
KA_100819_5711 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22093
bilder i databasen.