Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1537

_SRE9162 / Kavinia alboviridis / Grønnlig narrepiggsopp

Grønnlig narrepiggsopp (Kavinia alboviridis) er en sopp knyttet til eldre løvskog med mye død ved. Arten Finnes også som på bildet på død ved av gran.

KA_110923_3757 / Hygrocybe quieta / Rødskivevokssopp

Rødskivevokssopp forekommer mest i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet i skog. Her er den fotografert i kalkskog i Nesøytjern naturreservat.

SIG_4165 / Valeriana officinalis / Legevendelrot

Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.

BB 05 0281 / Larus canus / Fiskemåke <br /> Pluvialis apricaria / Heilo <br /> Vanellus vanellus / Vipe

BB 05 0281 / Larus canus / Fiskemåke
Pluvialis apricaria / Heilo
Vanellus vanellus / Vipe

Flokk med viper (Vanellus vanellus), heilo (Pluvialis apricaria) og måker som raster på jorde under trekk.

BB_20170819_0069 / Pernis apivorus / Vepsevåk

Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser to ungfugler i et reir.

bb680 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjo lys fase

KA_100613_3839 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

KA_140610_2139 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er det en hvilende tyvjo på et lite isflak utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard.

_SRE8233 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel vokser er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

_SRE6917 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. (Kilde www.artsdatabanken.no)

KA_220608_45 / Lemna trisulca / Korsandemat

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 10 0241 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

KA_160521_41 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.

KA_110608_2904 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA 13 00 0007 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

bb408 / Phlebia centrifuga / Rynkeskinn

Rynkeskinn (Phlebia centrifuga) er barksopp som vokser på lite nedbrutte læger av gran i gammel granskog. Under lægeret foran er det et ferskt fruktlegeme.

KA 11 00 0136 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke er en sopp knyttet til eldre granskog med kontinuitet i død ved. Soppen har et rosa skjær og derav navnet rosenkjuke.

bb169 / Antrodia albobrunnea / Flekkhvitkjuke

Brun hvitkjuke (Antrodia albobrunnea) er knyttet til gamle furuskoger, der den vokser på middels nedbrutte stokker.

SIR_6025 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22051 bilder i databasen.