Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1537
SIG_4151 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
bb289 / Physconia detersa / Brundogglav
Brundogglav (Physconia detersa) vokser på skyggefulle bergvegger i skog.
KA_131102_5223 / Lagopus lagopus / Lirype
En nyskutt rype fra Blefjell.
SIG_0031 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog.
SIG_4127 / Silene nutans / Nikkesmelle
KA_150616_16 / Ophrys insectifera / Flueblom
Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.
KA_101014_6966 / Sistotrema raduloides / Kronepiggskinn
Tannkroneskinn finnes i løv- og blandingsskog, hovedsakelig gammel skog med mye osp, der den er nedbryter (saprofytt) på godt nedbrutt død ved av osp som på bildet. Sørøstlig utbredelse, kjent fra ca. 30 lokaliteter.
KA_07_1_0908 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg
Gubbesjegg brukes som signalart for mer sjeldne lavarter som også avhengig av eldre skog med jevn luftfuktighet.
KA_100424_1126 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
SIG_6427 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Stjernetistel i åpen grunnlendt kalkmark med kalkgrus.
_SRE4338 / Cinna latifolia / Huldregras
Huldregras (Cinna latifolia). Arten er knyttet til rike skyggefulle lokaliteter og er typisk for bekkekløfter og andre fuktige lokaliteter.
KA_110903_7783 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe
Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.
KA_101014_6967 / Sistotrema raduloides / Kronepiggskinn
Tannkroneskinn finnes i løv- og blandingsskog, hovedsakelig gammel skog med mye osp, der den er nedbryter (saprofytt) på godt nedbrutt død ved av osp som på bildet. Sørøstlig utbredelse, kjent fra ca. 30 lokaliteter.
KA_100725_7177 / Rubus caesius / Blåbringebær
Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.
SIG_6758 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie
Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.
SIG_4156 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
_SRE2165 / Lagopus muta / Fjellrype
En flokk med fjellryper en solrik vårdag.
SIG_4007 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue
Hvit skogfrue er en vakker orkide som vokser i edellauvskog og blandingsskog på varme steder og baserik grunn. Her fra kalkskog i bratte lier mot Bandak.
KA_100819_5712 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.
KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams
Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22051
bilder i databasen.
