Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1537
KA 13 00 0005 / Clematis sibirica / Skogranke
Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.
SIG_4177 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
SIG_0568 / Fissidens gracilifolius / Pyslommemose
Mosen psylommemose vokser på kalkrike blokk og berg i fuktige skogsmiljø og langs bekker i skog. Her fra vestvendte kalkberg langs Frierfjorden.
bb648 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue
Hvit skogfrue
SR505 / Hericium coralloides / Korallpiggsopp
Korallpiggsopp (Hericium coralloides) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på død osp som på bildet.
BB_20170924_1075 / Falco rusticolus / Jaktfalk
Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ungfugl under jakt.
KA_07_1_1363 / Gentianella campestris / Bakkesøte
Bakkesøte er en karplante som stort sett er knyttet til slåtteenger, tørrbakker, berghyller og sandstrand. Den har tidligere vært vanlig i hele landet, men er blitt forholdsvis sjelden i lavlandet i sør. Et intensivt jordbruk er hovedårsaken til tilbakegangen.
SIG_4758 / Hammarbya paludosa / Myggblom
Myggblom er nokså sjelden og i tilbakegang. Arten vokser på flytetorv på meget våte myrpartier, hovedsakelig på ombrotrof og fattig minerotrof myr.
SIR_7292 / Entoloma prunuloides / Melrødspore
Melrødskivesopp synes å være sterkt knyttet til kalkrike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, er dessuten funnet noen få ganger i kalkskog som på bildet.
KA_110608_2909 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
bb388 / Phellinus nigrolimitatus / Svartsonekjuke
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er en sopp som lever på sterkt nedbrutte stokker i gammel granskog.
bb461 / Larus canus / Fiskemåke
Fiskemåke (Larus canus) har gjerne tilhold i jordbrukslandskapet.
KA_110608_2907 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
KA_120620_2242 / Riparia riparia / Sandsvale
Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.
bb360 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Svært gammel eik den kjuken oksetungesopp (Fistulina hepatica) på.
BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
KA_110608_2908 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
SIG_0379 / Trichaptum laricinum / Lamellfiolkjuke
Lamellfiolkjuke på gammel furugadd.
SIG_6971 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie
Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åpen kalkfuruskog.
BB 12 0296 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22051
bilder i databasen.