Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1455

BB 15 0017 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. En sjelden gang kan de fly til lavereliggende områder, slik som denne fuglen som er fotografert i Oslo ! Bildet viser en fjellrype hunn.

BB_20180413_0111 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Hønsehauk har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en voksen hønsehauk, med typiske tverrstriper på brystet. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

BB_20200229_0061 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt, som fanger en fisk (sannsynligvis skrubbe). I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB 12 0514 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i vinterdrakt, med speiling av en rød sjøbu. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

KA_160501_23 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hann i parringstiden hvor han får en stor rygg- og halekam.

SIR_9363 / Pachykytospora tuberculosa / Eikegreinkjuke

Eikegreinkjuke på gammel eik i hagemark. Fra Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

_SRE7072 / Lepus timidus / Hare

Hare i fullt firsprang over enga.

BB 13 0599 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i vinterdrakt, med praktærfugl hann i bakgrunnen. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

KA_130819_4076 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_130819_4089 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

BB 14 0270 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ung jaktfalk.

BB 09 0089 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Norge er gjort på Østlandet. Her ett eksemplar som nylig har åpnet seg og ett som er i ferd med å åpne seg.

KA_130819_4229 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

BB 15 0030 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som spiser fuglebein. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

BB_20200508_0108 / Sturnus vulgaris / Stær

Stær er en typisk jordbrukslandskapsfug, men lever også i tilknytning til tettsteder og byer der den bl.a. leter etter meitemark og andre smådyr på plener. Fuglene trekker sydover i september og oktober og kommer tilbake i mars og april. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Bildet viser en syngende stær.

BB_20200229_0109 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB_20200229_0029 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

_SRE6799 / Cuculus canorus / Gjøk

Gjøk eller gaukens ko-ko er et sikkert vårtegn. Her speider den etter potensielle fosterforeldre til sitt avkom fra et løvkratt i fjellskogen en tidlig vårdag.

_SRE6364 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrype på fjellet en vinterdag

KA_07_1_1810 / Ramalina sinensis / Flatragg

Flatragg vokser særlig på osp og selje i boreal løvskog og da hovedsakelig i dalfører i Oppland og Buskerud. Ellers i Norge er den meget sjelden i kontinentale områder. Arten er sårbar for blant annet vedhogst. Siden den er noe lyselskende, overlever den på sparte osper på hogstflater. Her er den fotografert på gråor langs Vinstras bredder.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.