Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 201
KA_161217_21 / Salmo trutta / ørret
Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.
KA_150806_2 / Salmo salar / Laks
Salmo trutta / ørret
Laksen har et lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. På bildet er det en laks (øverst) og en sjøørret (nederst). Bildet er tatt gjennom glassvegg i laksekulpen til Norsk Villakssenter i Lærdalsøyri.
BB 10 0254 / Gadus morhua / Torsk
Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.
KA_161217_16 / Salmo trutta / ørret
Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.
BB 12 0090 / Gadus morhua / Torsk
Bildet viser ett barn som studerer en stor torsk i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.
BB 14 0329 / Gadus morhua / Torsk
Bildet viser norsk-arktisk torsk (skrei) som tørkes på fiskehjell. Fiskehjell er et tørkestillas for usaltet fisk, der fisken tørkes naturlig av sol og vind. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.
KA_150806_5 / Salmo salar / Laks
Laksen har et lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet er tatt gjennom glassvegg i laksekulpen til Norsk Villakssenter i Lærdalsøyri.
KA_190515_52 / Thymallus thymallus / Harr
Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.
BB 12 0092 / Gadus morhua / Torsk
Melanogrammus aeglefinus / Hyse
Pollachius virens / Sei
Stim med torskefiskene torsk, sei og hyse. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Hyse, som også kalles kolje, blir like stor som sei. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk, sei og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.
BB 13 0405 / Clupea harengus / Sild
Larus argentatus / Gråmåke
Voksne gråmåke som spiser sild.
BB_20160213_0089 / Gadus morhua / Torsk
Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.
BB 10 0252 / Gadus morhua / Torsk
Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.
BB_20171118_0256 / Salmo salar / Laks
Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.
BB 12 0094 / Melanogrammus aeglefinus / Hyse
Hyse, som også kalles kolje, kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk.
KA_110715_4550 / Scomber scombrus / Makrell
Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.
BB 12 0077 / Clupea harengus / Sild
Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.
BB 12 0079 / Clupea harengus / Sild
Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.
KA_161217_11 / Salmo trutta / ørret
Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.
KA_150704_118 / Salmo trutta / ørret
En sen sommerkveld ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark. Kveldsfisket har gitt resultater i form av en flott ørret.
BB 13 0404 / Clupea harengus / Sild
Larus argentatus / Gråmåke
Voksne gråmåke som spiser sild.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.