Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15416

BB 12 0135 / Lutra lutra / Oter

Svømmende oter fotografert i innhegning i Kristiansand dyrepark. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

bb 06 0022 / Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Bukkebeinurt er en uvanlig kalkrevende plante.

KA_05_1_3838 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Spesielle lavsamfunn dominert av lungenever (lobarion-samfunn) vokser på grankvister i gammel og svært fuktig midt-norsk kystgranskog.

BB 09 0050 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her to ekemplarer som er flere måneder gamle.

KA_150805_23 / Lobaria hallii / Fossenever <br /> Lobaria pulmonaria / Lungenever

KA_150805_23 / Lobaria hallii / Fossenever
Lobaria pulmonaria / Lungenever

Bildet viser blant annet fossenever og lungenever på gran i en fossesprutsone. Fossenever er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin hovedutbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms, men finnes også i enkelte fuktige bekkekløfter på Østlandet. I bekkekløftene på Østlandet kan vi finne fossenever i velutviklede fossesprøytsoner, og disse er en utforming av boreal regnskog og har flere arter felles med de boreale regnskogene i Midt-Norge. Lungenever er en signalart for disse miljøene. I bakgrunnen kan fossen sees.

KA_110923_3754 / Cortinarius holophaeus / Skiferslørsopp

Cortinarius holophaeus danner mykorrhiza med lind og hassel. Her er den fotografert i kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

KA_130203_0137 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

KA_220608_32 / Pedicularis palustris / Myrklegg

Myrklegg kan du finne på ganske vanlig på våt torvjord i hele landet.

bb156 / Picea abies / Gran

Skiløper på tur i fjellskog med snødekte graner.

BB 10 0134 / Geastrum rufescens / Rødbrun jordstjerne

Rødbrun jordstjerne som har åpnet seg (foran) og som er i ferd med å åpne seg (bak). Rødbrun jordstjerne er en av våre største og sjeldneste jordstjerner. Soppen lever i ulike typer skog- og tremiljøer på relativt kalkrik berggrunn. Her er den funnet i gammel eikeskog.

BB_20181111_0152 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåke som har blitt lettere griset med oljeprodukter. Det er risiko for at denne fuglen kan bli svekket og få redusert sin levetid på grunn av at fjærdrakten fungerer så godt som den ellers ville gjort.

KA_140608_1871 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 09 0227 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Her sitter en ung hann og speider etter bytte.

BB_20170219_0011 / Glaucidium passerinum / Spurveugle

Spurveugle er vår minste ugle. Den er mest aktiv i skumringen og kan ofte sees i toppen av et tre der den speider etter bytte. Føden består stort sett av smågnagere og småfugl. Du finner den for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog hvor den ruger i gamle hakkespetthull.

KA_08_1_1268 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_100925_7708 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en bukk som passer på en av simlene.

KA_100917_5995 / Lepiota grangei / Grønn parasollsopp <br /> Tilia cordata / Lind

KA_100917_5995 / Lepiota grangei / Grønn parasollsopp
Tilia cordata / Lind

Grønn parasollsopp er en sjelden sopp som har noen få funn i Norge. Den er knyttet til edelløvskog eller blandingsskog med bartrær og edelløvtrær. Her er den fotografert i en kalk-lindeskog i Asker kommune. Kalk-lindeskog er en svært sjelden naturtype som er konsentrert til områdene rundt Oslofjorden. Kalk-lindeskog har fått status som en utvalgt naturtype.

KA_110903_7750 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.

BB 14 0327 / Gadus morhua / Torsk

Bildet viser norsk-arktisk torsk (skrei) som tørkes på fiskehjell. Fiskehjell er et tørkestillas for usaltet fisk, der fisken tørkes naturlig av sol og vind. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.

BB 12 0445 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst urt, rikelig frøformering og har evnen til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
597
598
599
600
601
602
603
604
605
606
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21218 bilder i databasen.