Søkeresultat

Antall bilder funnet: 508

SR0_4020 / Ovis aries / Sau

Kadaver av lam på setervoll. Fra Åtodalen i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.

P7253951 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterik naturbeitemark.

P8140274 / Bos taurus / Storfe

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

BB 05 0343 / Ovis aries / Sau

Sauene er en viktig kulturlandskapspleier som bidrar til å holde det gamle kultrurlandskapet rundt Klosterruinene på Hovedøya åpent.

SR0_7298 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

KA_200925_64 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_160306_161 / Ovibos moschatus / Moskusfe

_7180704 / Bos taurus / Storfe

Selstali seter i Gausdalen under Gaustadtoppen, er en seter med lang tradisjon som fremdeles drives på gamlemåten med produksjon av bl.a. ost og prim.

KA_230930_39 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_100903_5809 / Ovis aries / Sau

Sau på beite.

SIR_1100 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

bb738 / Bos taurus / Storfe <br /> Motacilla alba / Linerle

bb738 / Bos taurus / Storfe
Motacilla alba / Linerle

Insektlivet blir ekstra rikt der det er mye beitedyr som holder kulturlandskapet i hevd og legger igjen møkk. Dette gir ofte et rikt fugleliv. Her en linerle som har samlet insekter som ungene dens skal fores med.