Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4000
BB_20200608_0209 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko er en stor og praktfull blomsterplante, som er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Den finnes over store deler av landet, både på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og i Nord-Norge.
BB_20200810_0089-2 / Viola mirabilis / Krattfiol
Krattfiol er en stor flerårig fiol, med blanke hjerteformede blad og blekfiolette blomster som kommer direkte fra jordstengelen. Krattfiol er vanlig i rik løvskog og kratt nord til Troms.
BB 05 0180 / Anthoxanthum odoratum / Gulaks
Bistorta vivipara / Harerug
Equus caballus / Hest
Platanthera montana / Grov nattfiol
Ugjødsla beitemarker har ofte en rik og verdifull flora, med bla. flere arter av orkideer. Her Grov nattfiol (Platanthera montana) og harerug.
BB_20191201_0259 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
SIR_6316 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Blomster av orkideen flekkmarihånd, som her vokser i artsrik vegkant. Flekkmarihånd er en av våre vanligste orkideer.
BB 10 0003 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus merula / Svarttrost
Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær overvintrer flere svarttroster enn vanlig.
BB_20160304_0278 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larve av fjellbjørkemåler på et bjørkeblad.
BB_20181007_0204 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost
Gråtrost som spiser bær av rognasal. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Bær av rognasal er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten. Mengden bær varierer mye mellom ulike år. Rogasal finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.
BB 10 0341 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn
Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. Her en hann med karakteristisk rød kropp, som spiser rognebær. Rognebær er en vikitg næringskilde for dompap og mange andre fugler.
BB_20180311_0026 / Quercus robur / Sommereik
Strix aluco / Kattugle
Mange fuglearter finner gode hekkemuligheter i gamle og hule eiker - her en katteugle. Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær.
BB_20200810_0086_1 / Viola mirabilis / Krattfiol
Stilisert bilde av et blad av krattfiol. Krattfiol er en stor flerårig fiol, med blanke hjerteformede blad og blekfiolette blomster som kommer direkte fra jordstengelen. Krattfiol er vanlig i rik løvskog og kratt nord til Troms.
BB_20200516_3340 / Menyanthes trifoliata / Bukkeblad
Motacilla flava / Gulerle
Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle hann i vannvegetasjon av bukkeblad i knopp.
BB 12 0280 / Quercus robur / Sommereik
Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.
bb101 / Fraxinus excelsior / Ask
Ovis aries / Sau
Åpent beitelandskap med gammel, hul ask. Dette er verdifulle livsmiljøer for rødlistede arter.
BB_20200608_0025 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko er en stor og praktfull blomsterplante, som er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Den finnes over store deler av landet, både på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og i Nord-Norge.
BB_20160506_0256 / Bombus pratorum / Markhumle
Vaccinium myrtillus / Blåbær
Markhumle som søker nektar på blåbær og bidrar på den måten til å pollinere blomstene, slik at de etterhvert kan utvikles til modne blåbær. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.
BB_20200810_0086_2 / Viola mirabilis / Krattfiol
Stilisert bilde av et blad av krattfiol. Krattfiol er en stor flerårig fiol, med blanke hjerteformede blad og blekfiolette blomster som kommer direkte fra jordstengelen. Krattfiol er vanlig i rik løvskog og kratt nord til Troms.
BB_20171101_0008 / Fraxinus excelsior / Ask
Gamle, hule trær er svært viktige miljøer for et stort mangfold av insekter, sopp og lav. Bildet viser ett av Oslos største trær.
BB_20200822_0133 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt
Froskebitt er en vannplante som i Norge har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte vannmiljøer. Arten er funnet svært spredt i noen få dammer, tjern og stilleflytende elver, hovedsakelig sør i Øst-Norge. Den forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern som er utsatt for drenering og gjenfylling.
BB 15 0235 / Bombus pratorum / Markhumle
Cirsium palustre / Myrtistel
Misumena vatia
Kamelonedderkopp hunn som har fanget et markhumle. Kamelonedderkopp er en vanlig og utbredt krabbeedderkopp i Norge. Den har fått navnet sitt fordi den har evne til å skifte farge etter omgivelsene, fra gul til hvit. Som voksne er hunnen 1 cm lang, mens hannen er opptil 0,5 cm lang. Hannen er mer kontrastrikt farget i gult og mørk brunsvart. Kamelonedderkopp har en kompakt todelt kropp, der forkroppen er bred og flat sett ovenfra og «overlapper» hverandre med bakkroppen. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Som hos alle andre krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken m.fl.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.