Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 331
BB 15 0624 / Quercus robur / Sommereik
Gammel, hul eik i tilknytning til kulturlandskap på Jeløya. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter av bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg. På bildet kartlegger en biolog hvilke arter som vokser på eika.
BB 06 0137 / Quercus robur / Sommereik
Karakteristiske høstfargede blader av eik som har falt av og nøtt som spirer. Kort bladskaft er ett godt kjennetegn for sommereik. Eikenøtter er viktig næringskilde for ekorn, rådyr og endel fuglearter.
BB 05 0420 / Betula pendula / Hengebjørk
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her lysåpen skinn kalkskog med store mengder blodstorkenebb.
BB_20211009_0007 / Quercus robur / Sommereik
Grov, gammel eik i edelløvskog, som begynner å danne hulrom i stammen. Slike eiker har ofte sjeldne og kravfulle arter av insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg. I dette treet lever den truede soppen korallkjuke.
KA_110630_1921 / Quercus robur / Sommereik
Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.
BB_20170812_0036 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke
Quercus robur / Sommereik
Eik med frultlegeme av tårekjuke. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.
bb791 / Betula pendula / Hengebjørk
Årets siste skitur i vårløsningen. Man skal under slike forhold være forsiktig slik at man ikke risikerer å gå gjennom isen.
BB 05 0310 / Alnus glutinosa / Svartor
Carduelis flammea / Gråsisik
Gråsisik (Carduelis flammea) livnærer seg i stor grad av frø. Her plukkes frø av gråor (Alnus glutinosa) ut av sine vinterkongler.
BB 06 0138 / Alces alces / Elg
Betula pendula / Hengebjørk
Elg trekker ned mot lavereliggende deler av terrenget, kulturlandskap og bebyggelse når det er mye snø og dårligere mattilgang om vinteren.
KA_191127_190 / Betula pubescens / Bjørk
Bjørkestammene danner spennende mønster.
KA_100826_5280 / Quercus robur / Sommereik
Hest kan gjøre stor skade på gamle og grove trær. Barken er et ettertraktet mattilskudd som hesten gnager av. Her ser du en gammel eik som er skadet etter at hest har gnagd på barken.
BB 11 0417 / Corylus avellana / Hassel
Blad av hassel, med typisk hjerteform og dobbel sagtannet kant. Dette bladet har en uvanlig sterk rødfarge. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.
BB_20160703_0107 / Betula pubescens / Bjørk
Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert
Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hann.
BB_20160304_0553 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på bjørk.
SIG_9972 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk
Gammelt, grovt, og delvis hult styvingstre av bjørk på beite. Treet er ikke styvet på mange år.
BB_20170822_0034 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke
Quercus robur / Sommereik
Fjerning av unge trær rundt en gammel frittstående eik med tårekjuke, for at eika som har stått åpent i kulturlandskapet århundrert skal få best mulig livsvilkår og ikke svekkes av konkurenter. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.
BB_20160326_0008 / Betula pubescens / Bjørk
Castor fiber / Bever
Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.
BB 15 0408 / Betula pubescens / Bjørk
Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.
BB_20190709_0002 / Alnus incana / Gråor
Bildet viser oreskog langs Sørkedalselva, som er smittet av Phytophthora sp. og der det fleste oretrær er døde eller skadet. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.
BB 12 0192 / Alnus incana / Gråor
Død ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21281
bilder i databasen.