Søkeresultat

Antall bilder funnet: 203

BB 12 0071 / Labrus bergylta / Berggylt <br /> Neovison vison / Mink

BB 12 0071 / Labrus bergylta / Berggylt
Neovison vison / Mink

Amerikansk mink er en fremmed art i Europa og i Norge, som har medført store økologiske konsekvenser. Bestander av flere arter av sjøfugl har lokalt gått betydelig tilbake som følge av at minken røver egg og unger. Det er også registrert at smågnagere, frosk, edelkreps og fisk har blitt negativt påvirket. Mink ble innført til Norge på 1920-tallet for pelsdyrfarming, men etter både å ha rømt og blitt sluppet ut i naturen er minken nå etablert med livskraftige bestander i alle deler av landet. Her har minken fanget en berggylt.

KA_160817_18 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20171201_0019 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser laks i på gyteplass i Akerselva. Vannet er grått og grumsete pga. høy vannstand (som medfører oppvirvling av partikler) og avrenning av veivann.

BB 15 0316 / Clupea harengus / Sild <br /> Larus argentatus / Gråmåke

BB 15 0316 / Clupea harengus / Sild
Larus argentatus / Gråmåke

Voksne gråmåke som spiser sild.

BB_20171118_0169 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

KA_160816_429 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB 15 0315 / Clupea harengus / Sild <br /> Larus argentatus / Gråmåke

BB 15 0315 / Clupea harengus / Sild
Larus argentatus / Gråmåke

Voksne gråmåke som spiser sild.

BB 12 0100 / Anarhichas lupus / Gråsteinbit

Gråsteinbit er den største steinbit-arten, med en lengde på opptil 125 cm og en vekt på opptil 20 kg. Tennene skiller den fra andre steinbitarter. Begge kjevene er utstyrt med sterke kjegleformete fortenner, to rader med store ruglete jeksler på sidene, og to rekker med lignende jeksler i midten av ganen. Disse tennene bruker steinbiten til å knuse de harde ryggskjoldene og skjellene til krepsdyr og bløtdyr som den livnærer seg av. Gråsteinbit lever mer stasjonært og kystnært enn de andre steinbit-artene. Den er utbredt langs hele norskekysten, i Barentshavet og rundt Svalbard.

BB 12 0101 / Clupea harengus / Sild <br /> Pleuronectes platessa / Rødspette

BB 12 0101 / Clupea harengus / Sild
Pleuronectes platessa / Rødspette

Rødspette er en flyndrefisk. Den er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside med de karakteristiske røde «spettene». Den blir normalt ca. 50 cm lang og veier rundt 1 kg. Rødspette kan ligne på sandflyndre, som også har røde flekker, men skiller seg fra denne ved tett sidelinje. Sandflyndras sidelinje gjør en bue over brystfinnen. Rødspetta lever på sandbunn ned til ca. 250 m dyp langs hele norskekysten. Rødspetta er en svært god matfisk som er økonomisk viktig.

BB_20171118_0129 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

BB 12 0076 / Salmo salar / Laks

Laksen har et lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer.

BB 13 0056 / Gadus morhua / Torsk

Salg av torsk og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

BB 12 0085 / Gadus morhua / Torsk

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.

KA_160816_29 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_160816_269 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB_20171121_0015 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

BB_20171118_0631_ / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser laks i skumringen på gyteplass i Akerselva. Hvite felter viser at fisken har en soppinfeksjon (Saprolegnia spp.).

KA_160816_318 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_160816_367 / Haliaeetus albicilla / Havørn

BB 10 0029

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Her ser man et stort mangfold av koraller og fisker, bl.a. jomfrufisker (Chromis) og Anthias.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 20844 bilder i databasen.