Søkeresultat

Antall bilder funnet: 345

BB 06 0065 / Picea abies / Gran

Vinterfjellet innbyr til skigåing selv om det er kaldt.

BB_20240811_0020 / Picea glauca / Hvitgran

Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken

BB 12 0220 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel krokfuru, som bøyer seg på grunn av store mengder snø.

BB_20160101_0268 / Picea abies / Gran

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

BB_20240811_0021 / Picea glauca / Hvitgran

BB 05 0243 / Pinus sylvestris / Furu

Kongeskogen på Bygdøy har en av de største kalkfuruskogene i indre Oslofjord. Her stuper skrenter bestående av lagdelte bergarter fra kambro-silur rett i sjøen.

BB 11 0262 / Pinus sylvestris / Furu

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

BB 05 0317 / Picea abies / Gran

Setermiljø som er inngjerdet i ulike teiger som beites mer eller mindre intensivt. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer.

BB 05 0417 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 05 0417 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Pinus sylvestris / Furu

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her lysåpen skinn kalkskog med store mengder blodstorkenebb.

KA_210105_24 / Pinus sylvestris / Furu

Tett snødrev har pakket seg rundt en gammel furu.

BB_20250201_0003 / Picea pungens / Blågran

Blågran er et nordamerikansk fjelltre som kommer fra indre, kontinentale deler av Rocky Mountains. Arten er hovedsakelig innført som prydtre og er ett av de mest brukte prydbartrærne i norske hager og parker i dag. Det ser foreløpig ut til at arten i begrenset grad sprer seg ut i norsk natur. Kilde: Artsdatabanken

BB_20180211_0049 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

KA_131008_4525 / Picea sitchensis / Sitkagran

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i Rogaland som har blitt plantet til med sitkagran. Sitkagrana er spredningsvillig og sprer seg langt ut over de opprinnelige plantede arealene.

KA_06_1_1222 / Pinus sylvestris / Furu

Junkerdalsura naturreservat i Saltdal kommune i Nordland fylke er en meget kjent lokalitet med stort innslag av rike vegetasjonstyper som bl.a. ulike utforminger av kalkskog. Junkerdalen har en av Norges største forekomster av kalkbjørkeskog og utgjør en av Norges mest kjente plantelokaliteter. Området har stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter.

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Picea abies / Gran

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund
Picea abies / Gran

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.