Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Øvre Pasvik. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

Gammel, grov, liggende død furu (middels nedbrutt læger).

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. I forgrunnen av bildet kan man se groper etter strandmaurløve, sm lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Strandmaurløv er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.

Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.

Granplantasje etter tilplanting av gammel kulturmark gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, fukteng og strandberg med brakkvannsdam/litoralbasseng på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Skigåing i vinterfjellet.

Kulturlandskapet i Norherad i Vågå har et svært tørt klima og kalkrik grunn, og er levested for en rekke spesialiserte steppelav med mange svært sjeldne og internasjonalt truede arter, enkelte bare med sikre populasjoner her i hele verden. Flere av lokalitetene som før var åpne er i dag truet av gjengroing med eiener som følge av opphørt hevd.

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Gammel frittstående furu mot vinterhimmelen

Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa)

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i Rogaland som har blitt plantet til med sitkagran. Sitkagrana er spredningsvillig og sprer seg langt ut over de opprinnelige plantede arealene.

Beitemark og setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området er noe preget av.

Svært fuktig myrlandskap i høyereliggende barskog. Dette er viktige livsmiljøer for vannfugl.

Vinterstemning med snøtunge trær og måne.

Taigakjuke er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran eller furu. Her avbildet på gran.