Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Humle som sanker nektar på bakketimian, som er en verdifull næringsplante for humler. Dette er sannsynligvis en hunn av kragejordhumle. Kragejordhumle er i Norge mest vanlig langs kysten på Vestlandet. Den er svært vanskelig å skille fra lys jordhumle og kilejordhumle, men har et bredere kragebånd som går et godt stykke under vingefestene. Kilde: Arsdatabanken.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på hånden til Oddvar Hansen. En av forskerne hos NINA som jobber med bestandovervåkningen av eremitt på Tønsberg kirkegård. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.

Hagehumler som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

Bildet viser Anders Endrestøl som titter ned i hulrommet i aska for å se om han kan oppdage en voksen bille av eremitt. Arbeidet er en del av overvåkningen av bestanden av eremitt i Norge og ledes av NINA.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Biolog som kartlegger floraen i kalkrike strandberg og slåttenger i indre Oslofjord. Her er floraen bl.a. karakterisert av store mengder aksveronika (Veronika spicata), som har sin hovedforekomst i Norge nettopp her.

Storengkall (Rhinanthus serotinus) og klourt (Lycopus europaeus) er uvanlige karplanter som man gjerne finner i tilknytning til kulturlandskap og våtmarker.

Styvede hule asker er viktige kulturminner i det gamle jordbrukslandskapet. Samtidig er de verdifulle livsmiljøer for rødlistede og kravstore insektarter.

Aksverionika (Veronica spicata) er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord. Her nærbilde av en plante.

Syrin som på bildet skygger ut artsrike strandberg med flere rødlistede lavarter. Syrin er en innført art, vanlig hageplante, som kan naturalisere seg og føre til negativ virkning på naturlig flora, også i naturreservater som på bildet.

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.

Storengkall i artsrik slåtteng. Arten finnes gjerne i gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. Slike artssamfunn er sårbare for moderne driftsformer og kunstgjødsel.

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.

Småengkall (Rhinanthus minor) trives best på ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

Dragehodeglansbille er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger.

Blomstrende småengkall (Rhinanthus minor).