Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3215

BB_20200809_0106 / Laserpitium latifolium / Hvitrot

Hvitrot er en stor skjermplante som i hovedsak bare forekommer i et lite område Telemark og Vestfold, med noen få mer isolerte forekomster i Buskerud og Vest-Agder. Den er knyttet til kalkfuruskog og varm edellauvskog på kalkgrunn, ofte brattlendt. Bildet viser hvitrot med frukter i rik edelløvskog.

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Coronella austriaca / Slettsnok

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB 13 0248 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten.

BB_20181014_0078 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen. På bildet vokser den sammen med islandslav på berg.

KA_120907_5945 / Artemisia absinthium / Malurt

Malurt er opprinnelig fra Sør- og Mellom-Europa, samt Vest-Asia. I Norge kan en finne den på tørre bakker hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Fra planten lages det et homeopatisk stoff som heter Absinthium.

KA_140702_1228 / Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknapp kan du oftest finne på tørre enger og vegkanter. Det er en viktig næringsplante for spesielt humler, men også andre insekter.

KA_08_1_1100 / Geranium lucidum / Blankstorkenebb

Blankstorkenebb er knyttet til bergvegger og bergkoller, oftest i skygge, i næringsrik skog. Sør- og vestpå finnes den også ofte på mer åpne berg. Den er mest utbredt i kyststrøk, nord til No Brønnøy. Det har vært antydet tilbakegang senere år. (Kilde www.artsdatabanken.no)

BB 15 0175 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0175 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Blomstereng med rike forekomster av gjerdevikke er viktige humlemiljøer. spesielt for slåttehumle. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

BB_20170703_0048 / Astragalus frigidus / Gulmjelt <br /> Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure <br /> Hylotelephium maximum / Smørbukk

BB_20170703_0048 / Astragalus frigidus / Gulmjelt
Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure
Hylotelephium maximum / Smørbukk

Grunnlendt mark ved Akershus festning med artsrik engvegetasjon. På bildet sees bl.a. smørbukk, gulmaure, blåklokke, dunkjempe, hjorterot, ryllik, hvitbergknapp, knollmjødurt og engnellik.

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus mugo / Alpefuru

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru

Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.

SIG_9672 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

BB_20181014_0058 / Alnus incana / Gråor

KA_100810_4817 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon.

BB_20230719_0012 / Alchemilla mollis / Praktmarikåpe

BB 10 0392 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt <br /> Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

BB 10 0392 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

Blomstrende kjempeturt i edelløvskog. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0145 / Bombus distinguendus / Kløverhumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0145 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Kløverhumle hann søker etter nektar på rødkløver. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken

BB 05 0369 / Viola hirta / Lodnefiol

Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.

KA_110608_2903 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 06 0163 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Vinterstand av russesvalerot med åpne rimdekte frukter, som har spredd sine frø. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.