Søkeresultat

Antall bilder funnet: 365

BB 05 0164 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Pinus sylvestris / Furu <br /> Potentilla erecta / Tepperot

BB 05 0164 / Betula pendula / Hengebjørk
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Juniperus communis / Einer
Pinus sylvestris / Furu
Potentilla erecta / Tepperot

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her med store mengder blodstorkenebb.

BB 05 0261 / Juniperus communis / Einer <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0261 / Juniperus communis / Einer
Picea abies / Gran

Vei som fører frem til gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også preges av.

SIG_3150 / Juniperus communis / Einer

Lavlandsfuruskog med gammel søyleeiner. Grov høyreist einer er karakteristiske elementer i brannpåvirkede lavlandsfuruskoger på Østlandet. Einer har rik bark med høy pH og er derfor viktig for en rekke kravfulle lav når treet blir gammelt og barken stabil. Eineren på bildet er flere hundre år gammel.

BB_20160123_0030 / Picea abies / Gran

Kveldstemning med fullmåne i fjellskogen. Trærne bøyer seg på grunn av mye snø.

BB 12 0425 / Epipogium aphyllum / Huldreblom <br /> Picea abies / Gran

BB 12 0425 / Epipogium aphyllum / Huldreblom
Picea abies / Gran

Huldreblomst er en sjelden orkidé som først og fremst lever i gamle, moserike og fuktige granskoger på kalkrik grunn. Planten har ikke klorofyll, men lever av nedbrutte plantedeler og er helt avhenig av sopprot (mycorrhiza). Planten lever et underjordisk liv og viser seg bare når den blomstrer, noe som ikke skjer hvert år.

BB 09 0229 / Falco columbarius / Dvergfalk <br /> Picea abies / Gran

BB 09 0229 / Falco columbarius / Dvergfalk
Picea abies / Gran

Dvergfalk er vår minste falk. Den hekker spredt i fjellskog. De fleste fuglene trekker sydover i Europa i løpet av september eller oktober og komerm tilbake i april, mens noen få overvintrer på Sørlandet. Her en voksen hannfugl.

BB 12 0544 / Thuja occidentalis / Tuja

Tuja er et potensielt stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra østlige Nord-Amerika, der først og fremst vokser i fuktig eller myrlendt skog og flommark. Arten har vært plantet i Norge siden ca. 1870, men har i begrenset grad spredd seg ut i naturen før de siste tiårene. Tuja er særdeles populær plante, spesielt i private hager, der den har blitt dyrket som prydtre eller hekk. Frøene er vindspredte og kan spres 100 meter eller mer. Tuja er blitt plantet i et så enormt omfang de siste tiårene at en akselererende spredning og etablering er forventet innen de neste 50 årene, også fordi arten setter mye mer frø enn tidligere, trolig som følge av klimaendringer. Kilde: Artsdatabanken

BB_20160102_0072 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Picea abies / Gran

BB_20160102_0072 / Canis lupus familiaris / Hund
Picea abies / Gran

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

BB 09 0159 / Picea abies / Gran

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her en tømmerlunne med mange hule og døde trær.

BB 13 0080 / Pinus sylvestris / Furu

Studier med kikkert av ulvespor på et vann.

BB_20160123_0055 / Picea abies / Gran

Trolsk stemning i fjellskogen. Lyset fra en lykt lyser opp snøtunge trær som bøyer seg i vinternatten.

BB_20160612_0061 / Iris pseudacorus / Sverdlilje <br /> Juniperus communis / Einer

BB_20160612_0061 / Iris pseudacorus / Sverdlilje
Juniperus communis / Einer

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 13 0601 / Pinus sylvestris / Furu

Typisk kupert Østmarka-terreng, med en krokete, gammel furu i forgrunnen. Bildet er tatt fra Ørnåsen og ned mot nordre Høgåstjern, med Høgåsen i bakgrunnen

BB 09 0160 / Picea abies / Gran

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her en tømmerlunne med en hult grantre.

BB_20210802_0053 / Pinus sylvestris / Furu

BB 08 0090 / Picea abies / Gran

Det vakre vinterfjellet innbyr til skigåing selv om det er kaldt.

bb554 / Pinus sylvestris / Furu

Biolog som undersøker urskogpreget furuskog med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær. Dette er en røsslyngfuruskog.

BB_20160101_0320 / Picea abies / Gran

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

BB_20251005_0100 / Pinus sylvestris / Furu

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

SIG_1994 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.Wikipedia.No

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.