Grankongle og modne tyttebær på skogbunnen.

Granplantasje etter flatehogst gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold. Denne type drift er en stor trusse for mange rødlistearter og fører til naturtap.

Granmeis er en utpreget standfugl som lever i våre barskoger.

Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.

Urskogskjuke (Perenniporia subacida) er en svært sjelden sopp som vokser i gamle og rike naturskoger.

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Granmeis er en utpreget standfugl.

Granplantasje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

Mildvær har smelter snøen på de snøtunge granene.

Snøvær på hyttetur.

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) bygger reiret helst i tette bartrær, f.eks. gran. Den hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

Tett snødrev har pakket seg rundt en gammel furu.

Urskognær granskog med store mengder døde liggende trær (læger), stående døde trær (gadd) og gamle, grove levende trær.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Haukugle som speider etter bytte fra toppen av en furu. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

Åpen grunnlendt kalkmark med et stort mangfold av engplanter, bla. aksveronika, smørbukk og smaltimotei. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter.