Søkeresultat

Antall bilder funnet: 345

BB 05 0326 / Perisoreus infaustus / Lavskrike <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0326 / Perisoreus infaustus / Lavskrike
Picea abies / Gran

Lavskrike (Perisoreus infaustus) er en kråkefugl knyttet til store sammenhengende gammelskogsområder. Arten har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

BB_20170609_0123 / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

BB_20240811_0021 / Picea glauca / Hvitgran

Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken

BB_20220721_0027 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB_20220721_0027 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve
Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. I forgrunnen av bildet kan man se groper etter strandmaurløve, sm lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Strandmaurløv er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

bb792 / Pinus sylvestris / Furu

Tåkete naturskog, med gamle krokfuruer.

SIG_3133 / Juniperus communis / Einer

Lavlandsfuruskog med gammel søyleeiner. Grov høyreist einer er karakteristiske elementer i brannpåvirkede lavlandsfuruskoger på Østlandet. Einer har rik bark med høy pH og er derfor viktig for en rekke kravfulle lav når treet blir gammelt og barken stabil. Eineren på bildet er flere hundre år gammel.

KA_210105_23 / Pinus sylvestris / Furu

Tett snødrev har pakket seg rundt en gammel furu. Spor etter en skogsfugl går inn under treet.

KA_08_1_2525 / Abies alba / Edelgran

Edelgran er flere steder et stort problem for det stedegne biologiske mangfoldet. Edelgrana er effektiv til å frø seg og de små plantene danner fort tette tepper på skogbunnen. Manuell fjerning av plantene er en effektiv, men tidkrevende arbeidsoppgave. På bildet brukes en ryddesag til å kutte plantene.

bb155 / Picea abies / Gran

Urskognær granskog med grove dimensjoner er et viktig livsmiljø for mange sjeldne og truede arter. Her fra et unikt område som ble vernet i forbindelse med verneplan for barskog.

BB 05 0207 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 05 0207 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue
Pinus sylvestris / Furu

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog.

KA_150708_31 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

KA_110830_3047 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

BB 15 0248 / Picea abies / Gran

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

BB 05 0313 / Juniperus communis / Einer

Beitemark og setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området er noe preget av.

BB 08 0078 / Lanius excubitor / Varsler <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 08 0078 / Lanius excubitor / Varsler
Pinus sylvestris / Furu

Varsler som speider etter bytte, store insekter eller fugler, fra toppen av en tørr furustamme. Varsleren hekker sparsomt i glissen furumyrskog eller fjellbjørkeskog. Bestanden er liten.

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 10 0140 / Dryocopus martius / Svartspett
Pinus sylvestris / Furu

Svartspett (Dryocopus martius) er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den er vanlig forekommende i større skogområder i Sør-Norge, spesielt der det er eldre barskog.

BB 11 0261 / Pinus sylvestris / Furu

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

BB 12 0220 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel krokfuru, som bøyer seg på grunn av store mengder snø.

KA_131008_4515 / Picea sitchensis / Sitkagran

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i Rogaland som har blitt plantet til med sitkagran. Sitkagrana er spredningsvillig og sprer seg langt ut over de opprinnelige plantede arealene.

BB 11 0260 / Pinus sylvestris / Furu

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22051 bilder i databasen.