Elferdalen naturreservat er et lite naturreservat i Notodden kommune med svært gammel skog som har urskogspreg.

Tåkefull gammel granskog.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Snøvær og kraftig vind på hyttetur.

Gammel, grov, liggende død furu (middels nedbrutt læger).

Tåkete naturskog, med gamle krokfuruer.

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her med store blodstorkenebb og røsslyng.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Taigakjuke er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran eller furu. Her avbildet på gran.

Vinterstemning

Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.

Rullesteinstranda på Mølen i Vestford er en del av Raet i ytre Oslofjord, som er en stor endemorene fra siste istid. Sterke vinder fører til at eineren kryper ut over rullesteinstranda . Den øvrige vegetasjonen er skrinn, sparsom og særegen, med flere sjeldne kustplanter.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

Utsikt fra Ekeberg mot Bjørvika og Oslo sentrum, med rogn og rognebær i forgrunnen. Oslo har mange grønne lunger. Rogn er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her lysåpen skinn kalkskog med bla. tiriltunge og blodstorkenebb.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Vinterstemning med snøtunge trær og måne.

Snøvær på hyttetur.