Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4552
BB_20160809_0003 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Sidearealer langs toglinje med store mengder av den fremmede planten kanadagullris, som effektivt sprer seg videre langs toglinjene. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Kanadagullris blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av blomst- og frøstander. Kanadagullris produserer pollen som kan medføre allergireaksjoner.
bb156 / Picea abies / Gran
Skiløper på tur i fjellskog med snødekte graner.
KA_06_1_0779 / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger. Her er den fotografert i Gjellumbekkene naturreservat i Lier kommune i Buskerud. I bildet ser en også noen eksemplarer av skogmarihånd som også er en orkide som trives på rik berggrunn.
KA_140625_5944 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel
BB 14 0342 / Crataegus monogyna nordica / Hagtorn
Nylig klippet hekk med hagtorn. Hagtorn er store busker eller små trær med glatt, askegrå bark og torner på greinene. Bladene har korte bladskaft og er flikete og tannete og fruktene er rødbrune. I Norge finnes hagtorn spredt langs kysten fra Østfold til Sør-Trøndelag. Den v2okser helst i skogkanter, på tørrbakker og berg.
KA_160521_42 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik
Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no
KA_111104_4257 / Picea sitchensis / Sitkagran
Granplantefelt på Vågsøy, ytterst i Nordfjord. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.
BB 10 0170 / Eryngium maritimum / Strandtorn
Nærbilde av strandtistel. Strandtorn eller strandtistel lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing.
KA_08_1_0522 / Dicranum viride / Stammesigd
Stammesigd er en sjelden mose som er kun funnet et fåtall ganger på Østlandet. Før den ble gjenfunnet langs Lysakerelven i 2007 av Kristian Hassel og Terje Blindheim var det 77 år siden den sist ble funnet i Indre Oslofjord. Da ble den funnet av Per Størmer på Håøya i 1934. Arten krever trolig stabile fuktighetsforhold over tid og en kontinuerlig tilgang på forholdsvis grove trær med egnet barkstruktur. Arten er også funnet noen fåtalls ganger på Vestlandet opp til Møre og Romsdal.
bb798 / Quercus robur / Sommereik
En mann som spiller lur inntil en flere hunde år gammel og grov eik. Gamle, grove eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.
BB 05 0385 / Picea abies / Gran
Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Her vanndråper på et vindu.
BB 12 0419 / Quercus petraea / Vintereik
Blader av vintereik. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i kuktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.
BB_20160710_0428 / Trifolium aureum / Gullkløver
Gullkløver er en art som vokser på tørre enger, sørberg og vegkanter. Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og mer spredt på Vestlandet.
bb013 / Picea abies / Gran
Picoides tridactylus / Tretåspett
Hakkemerker av tretåspett ("tretåspettringer") på gammel gran i urskognær granskog.
BB 07 0178 / Sambucus racemosa / Rødhyll
Store mengder blomstrende rødhyll som har etablert seg på hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.
SIG_9958 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk
Styvingstre av bjørk på beite.
KA_180727_16 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina
Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/
BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
BB 12 0328 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle
Hagehumler som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
BB 15 0403 / Betula pubescens / Bjørk
Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.