Søkeresultat

Antall bilder funnet: 470

BB_20160424_0319 / Fragaria vesca / Markjordbær <br /> Natrix natrix / Buorm

BB_20160424_0319 / Fragaria vesca / Markjordbær
Natrix natrix / Buorm

Buorm og jordbærblad. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. den liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

BB_20191110_1561 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191110_1561 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av rogn.

BB 10 0407 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0407 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis
Sorbus aucuparia / Rogn

Blåmeis er en standfugl som er en flittig gjest på fuglebrettene våre. Under hekkesesongen lever den for det meste av insekter, mens det stort sett er frø som utgjør føden om vinteren.

BB_20181007_0174 / Sorbus hybrida / Rognasal <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB_20181007_0174 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som spiser bær av rognasal. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Bær av rognasal er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten. Mengden bær varierer mye mellom ulike år. Rogasal finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.

BB 09 0269 / Fragaria vesca / Markjordbær

Modne markjordbær som bærer bud om fullsommer. Markjordbær er en vanlig flerårig plante i rosefamilien, som er utbredt over store deler av Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, tredelte blader, hvite blomster og dyprøde, små jordbær med søt smak. Bærene er egentlig små steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries. Markjordbær vokser i ulike typer kulturmark og langs veikanter. Den trives spesielt godt i lite gjødselspåvirket biologisk verdifull kulturmark.

BB_20170706_0007_ / Urtica dioica / Stornesle

Stornesle kalles i dagligtale for brennesle og for de fleste er det et forhatt ugras. Planten er imidlertid lovpris av mange og har lang tradisjon som grønnsakplante, farge- og tekstilplante og medisinplante. Planten har spesielt høyt innhold av innhold av mineraler og vitaminer. Stornesle er vanlig på nitrogenrik jord over hele landet. Stornesle er vertsart for minst 20 norske sommerfuglarter. Disse legger sine egg på neslen, fordi larvene trenger bladene som næring for å vokse opp.

BB_20191202_0667 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191202_0667 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn

Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20181007_0168 / Sorbus hybrida / Rognasal <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB_20181007_0168 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost

BB 10 0408 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0408 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis
Sorbus aucuparia / Rogn

Blåmeis er en standfugl som er en flittig gjest på fuglebrettene våre. Under hekkesesongen lever den for det meste av insekter, mens det stort sett er frø som utgjør føden om vinteren.

BB_20191103_0336 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0336 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

BB 10 0344 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0344 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. Her en hann med karakteristisk rød kropp, som spiser rognebær. Rognebær er en vikitg næringskilde for dompap og mange andre fugler.

BB_20191108_0112 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191108_0112 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB 15 0374 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Geum rivale / Enghumleblom

BB 15 0374 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Geum rivale / Enghumleblom

Åkerhumle på enghumleblom. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170706_0010 / Urtica dioica / Stornesle

BB 14 0145 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Prunus domestica / Plomme

BB 14 0145 / Apis mellifera / Honningbie
Prunus domestica / Plomme

Honningbie som sanker nektar på blomstrende plommetre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.