Cortinarius bulbopodius er en av tre bananslørsopper og den danner mykorrhiza med lind og trolig hassel. Er kjent fra kalklindeskog og her er den fotografert i Nesøytjern naturreservat. Som navnet antyder har den mer knollet stilk enn de andre to artene.

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge.

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår.

Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser to ungfugler i et reir.

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er to stykker fotografert på Svalbard i Kongsfjorden.

Mjuktjafs har kjerneområde i midtre deler av Buskerud og Oppland. Mjuktjafs vokser hovedsaklig på gran i gammel granskog og barblandingsskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet, gjerne også høy bakkefuktighet.

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

Tusengylden (Centaurium littorale) er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

Myrtelg finnes i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier komune i Buskerud.

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) vokser på en gammel eikestamme.

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på sandstrand på Søndre Søster i Ytre Hvaler nasjonalpark.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark. Her er det midt i parringstiden.

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.

Myggblom er nokså sjelden og i tilbakegang. Arten vokser på flytetorv på meget våte myrpartier, hovedsakelig på ombrotrof og fattig minerotrof myr.

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc.

Grangråkjuke er en mykorrhizasopp knyttet til gran i rike kalkskoger.

Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til. Den står oppført på den norske rødlista (2006).