Søkeresultat

Antall bilder funnet: 263

BB_20200801_0503 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på rullesteinstrand.

KA_05_1_2986 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_08_1_0750 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Bildet er fra toppartiet av Jordstøyp og viser en død ved rik utgave av naturtypen rik edellauvskog. Vegetasjonstypen er lågurt-eikeskog.

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus <br /> Trollius europaeus / Ballblom

BB 10 0381 / Dolomedes fimbriatus
Trollius europaeus / Ballblom

Ballblom er en høyvokst engplante med karakteristisk gul blomst, som vokser på fuktig, næringsrik og gjerne kalkrik jord. Her avbildet med en myredderkopp. Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus) er en stor og langbeint edderkopp i gruppen rovedderkopper (Pisauridae). Den har karakteristiske lyse og brede langsgående striper på hver side av kroppen. Myredderkopp er ganske vanlig i myrområder i store deler av Norge.

KA_160428_9 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB_20170521_0029 / Caltha palustris / Bekkeblom

Bekkeblom eller soleiehov (Caltha palustris) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Den er umiskjennelig med tykke, glatte stengler, store og hjerteformede blader og gule blomster. Bekkeblom blomstrer i april til juni. Planten er vanlig på fuktige steder, særlig ved bekker, grøfter og i fuktige enger, opp til 1200 moh i hele Norge. Bekkeblom blir dyrket som prydplante. Hele planten er giftig. Kilde: Store Norske leksikon og Wikipedia

KA_100424_1118 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveis i blomst en tidlig vår.

BB 14 0089 / Caltha palustris / Bekkeblom

Elv om er lagt i kulvertrør under turveien. Slike rør kan være en barriære for enkelte organismer. Elver og bekker bør derfor heller legges i bru.

KA_200709_2 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

KA_170506_26 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

KA_08_1_0751 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_100424_1197 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveis i blomst en tidlig vår.

BB_20170621_0023 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

BB_20200801_0504 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

BB 12 0203 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveis er svært spredt forekommernde, men lokalt vanlig, i næringsrike edelløvskoger på Østlandet. Her domineres undervegetasjonen av gulveis og tildels hvitveis, som blomstrer samtidig tidlig om våren.

BB 12 0109 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit og/eller fiolett. Mogop trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop. Mogop blir trolig negativt påvirket av klimaendringer. I lavlandet har arten gått sterkt tilbake, trolig som følge av skogsdrift og opphør av utmarksbeite.

KA_170506_17 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

BB 15 0206 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus wurflenii / Tyvhumle

BB 15 0206 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle

Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.

KA_160428_16 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB_20170621_0029 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.