Søkeresultat

Antall bilder funnet: 941

BB_20200707_0779 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB 05 0049 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost (Tordus merula) hann med orrange nebb. Fuglen er en av våre vanligste hekkefugler, som tildels overvintrer. Bildet er tatt på foringsplass.

bb752 / Plectrophenax nivalis / Snøspurv

Snøspurv som synger av full hals i Svalbards fjellverden. Messinglaven som farger steinen orrange blir begunstiget av fuglemøkk.

BB_20181007_0174 / Sorbus hybrida / Rognasal <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB_20181007_0174 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som spiser bær av rognasal. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Bær av rognasal er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten. Mengden bær varierer mye mellom ulike år. Rogasal finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.

BB 05 0062 / Parus major / Kjøttmeis

Kjøttmeis (Parus major) er en utpreget standfugl og en av våre vanligste fuglearter. Bildet er tatt på foringsplass.

BB_20170327_0038 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en hann.

BB_20210217_0415 / Cinclus cinclus / Fossekall

Fossekall er Norges nasjonalfugl. Den lever langs bekker og elver i hele Norge. Reiret plasseres alltid ved rennende vann, ofte på en fjellhylle, under broer o.l. Fossekallen kan dykke og svømme korte strekk under vann og bruker vingene til å svømme med.

BB 09 0246 / Poecile palustris / Løvmeis

Løvmeis er en standfugl som vanligvis hekker i eldre løvskog eller i parker med eldre løvtrær. Arten er en av våre mindre vanlige forekommende meiser som kun har tilhold i lavlandet. Løvmeis er svært lik granmeis, men har andre lyder og har mer brune fargetoner i fjærdrakten. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_06_1_1114 / Carduelis flammea / Gråsisik

En flokk med gråsisik har tatt seg en rast i en tørr rogn for å pusse fjærdrakten sin.

KA_180412_442 / Corvus corax / Ravn <br /> Vulpes lagopus / Fjellrev

KA_180412_442 / Corvus corax / Ravn
Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge var det inntill 2005 bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig. I 2005 startet myndighetene med et avlsprosjekt på fjellrev med tanke på å styrke den ville bestanden. De bygget da Sæterfjellet avlsstasjon i høyfjellet på Oppdal. I perioden 2006–2011 er det født 217 valper i stasjonen som er satt ut i henholdsvis Saltfjellet–Junkeren i Nordland, Sylane og Dovrefjell, Knutshø i Sør-Trøndelag–Oppland og Finse i Hordaland. Utsettelsesområdene er i senere år utvidet og bestanden er økende. Bildet viser en fjellrev på Hardangervidda som ble skremt av en ravn.

BB_20191202_0703 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191202_0703 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn

Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20191202_0486 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191202_0486 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn

Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20191208_0545 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191208_0545 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB_20210217_0151 / Cinclus cinclus / Fossekall

BB_20210217_0527 / Cinclus cinclus / Fossekall

BB_20200112_0024 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter den rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.