Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten hatt en omfattende spredning. I Norge har den spredd seg i økende grad de siste 30 årene. Arten sprer seg lett med vann og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned til bakken. Dermed utarmes den naturlig hjemmehørende vegetasjonen. Tette bestander fører også til økt erosjon, særlig langs vassdrag. Plantesaften kan gjøre huden lysømfintlig og føre til store solforbrenningsskader ved soleksponering. I verste fall resulterer dette i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Dette er en hybridbuss, som også bidrar med mindre støy ved lave hastigheter.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

En elbill drives av en elektrisk motor, der energien til framdrift lagres i batterier eller hentes fra en brenselcelle. Siden elbiler går på strøm regnes de som mer miljøvennlige enn bensin- og diseldrevne biler, som går på fosile drivstoff og skilller ut klimagasser. Forøvrig er de mye mer stillegående, og lager således ikke støy. Bildet viser parkerte elbiler ved ladestasjon.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Turveikant med store mengder kanadagullris og burot. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, Den som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Burot er en kurvplante som vokser over heile landet. Planten har sterk lukt, stive, meterhøye stenglar, blad som er mørkegrøne på oversida og sølvgrå hårete på undersida og gråbrune blomster. Burot er også i spredning, men er sannsynligvis naturlig hjemmehørende. Kanadagullris og burot blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av planterester for å hindre frøsetting. Både kanadagullris og burot produserer pollen som kan utløse allergi.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Dette er en hybridbuss, som også bidrar med mindre støy ved lave hastigheter.

Biltrafikk fører til helse og miljøproblemer, særlig som følge av at forbrenning av bensin og diesel forårsaker utslipp og av klimagassene CO2 og NO2 og svevestøv. Besinbiler har størst utslipp av CO2, mens dieselbiler har størst utslipp av NO2 og svevestøv. Bidet viser tanklokket til en dieselbil.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Dette er en hybridbuss, som også bidrar med mindre støy ved lave hastigheter.

Bildeling og overgang til hybridbiler er to av flere tiltak som kan redusere drivstofforbruk, lokal luftforurensning og støy. En hybridbil er en bil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Den elektriske motoren henter energi fra batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, når bilen bremser ned eller fra en generator. Hybridbiler har som regel et lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende konvensjonelle biler med forbrenningsmotor. Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at bildeling medfører at det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene bruker bil mindre ofte. Bildeling reduserer på den måten drivsoffforbruk, lokal luftforurensning og støy. Samtidig fører bildeling til redusert behov for parkeringsplasser og annet areal til bilbruk.

Bildeling og overgang til hybridbiler er to av flere tiltak som kan redusere drivstofforbruk, lokal luftforurensning og støy. En hybridbil er en bil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Den elektriske motoren henter energi fra batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, når bilen bremser ned eller fra en generator. Hybridbiler har som regel et lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende konvensjonelle biler med forbrenningsmotor. Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at bildeling medfører at det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene bruker bil mindre ofte. Bildeling reduserer på den måten drivsoffforbruk, lokal luftforurensning og støy. Samtidig fører bildeling til redusert behov for parkeringsplasser og annet areal til bilbruk.