Alle

Antall arter funnet: 95

Alle fremmedarter

Helianthus annuus
Solsikke

(NA)

KA_06_1_0650 / Helianthus annuus / Solsikke

Tørre solsikker som står igjen etter en lang vinter.

Helix pomatia
Vinbergsnegl

(HI)

BB 09 0130 / Helix pomatia / Vinbergsnegl

Vinbergsnegl, som er hjemmehørende lenger Sør i Europa, er spredd med mennesker nord til Sør-Norge som følge av at arten er en populær som matsnegl. Stedvis opptrer den tallrik.

Heracleum mantegazzianum
Kjempebjørnekjeks

(NA)

KA_07_1_0957 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks

Her har en liten fugl bygd seg et reir i en kjempebjørnekjeks. Plantene kan bli svært store og kraftige, og danne tette bestander. Reiret ble funnet etter at det hadde blitt gennomført slått av et stort bestand med kjempebjørnekjeks.

Heracleum persicum
Tromsøpalme

(NA)

KA_090809_2290 / Heracleum persicum / Tromsøpalme

Tromsøpalme er som sin svært nære slektning kjempebjørnekjeks blitt en svært problematisk art i Norge. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

Hesperis matronalis
Dagfiol

(NA)

BB 12 0443 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Solidago canadensis / Kanadagullris

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger. Her opptrer den sammen med store mengder av den fremmede problemplanten kanadagullris, som enda ikke har begynt å blomstre.

Impatiens glandulifera
Kjempespringfrø

(NA)

KA_170908_27 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende skog.

Impatiens parviflora
Mongolspringfrø

(NA)

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Urtica dioica / Stornesle
Urtica dioica dioica / Brennesle

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Juncus tenuis
Ballastsiv

(NA)

BB_20170716_0012 / Juncus tenuis / Ballastsiv

Ballastsiv er en vidt utbredt art som opprinnelig kommer fra Nord- og Sør-Amerika. Den er kommet inn fra Nord-Amerika med såfrø og ulike transporter. Frøene spesielt spres med tråkk og transportmidler. Arten har siden 1950 hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland. Den har etablert seg på skrotemark i vid betydning og langs tråkk i nesten alle naturtyper der folk og dyr går. Kilde: Artsdatabanken.

Laburnum alpinum
Alpegullregn

(NA)

BB 06 0114 / Laburnum alpinum / Alpegullregn

Alpegullregn er en femmed busk i ertefamilien som danner blomster i lange klaser. Planten er svært problemarisk enkelte steder, fordi den sprer seg ut i naturen danner tette bestander som konkurerer ut annen buskvegetasjon. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden.

Larix kaempferi
Japanlerk

(NA)

KA_131008_4500 / Larix kaempferi / Japanlerk

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.

Lepomis gibbosus
Rødgjellet solabbor

(NA)

KA_100625_4678 / Lepomis gibbosus / Rødgjellet solabbor

Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html

Leptinotarsa decemlineata
Koloradobille

(NA)

KA_100618_3904 / Leptinotarsa decemlineata / Koloradobille

Coloradobillen er et fryktet skadedyr på poteter nedover i Europa. Det dukker opp enkeltindivider opp i Norge fra tid til annen, men den har ikke klart å etablere seg her ennå. Med et varmere klima er det mulig at dette blir et alvorlig skadedyr i Norge også. Den som finner coloradobille i Norge har plikt til å melde fra om dette til plantevernmyndighetene. På bildet ser en både larve og voksen bille av coloradobille.

Lepus europaeus
Sørhare

(NA)

BB 11 0279 / Lepus europaeus / Sørhare
Ovis aries / Sau

Sørhare og sau i åpent beitelandskap. Sørhare er den mest utbreidte harearten sørover i Europa. Arten har en liten bestand i Østfold, som har innvandret fra dyr som er satt ut i Sør-Sverige. Ørene er lengre enn hos vår vanlige nordlige hareart. Den skifter i liten grad farge om vinteren.

Lilium martagon
Krøll-lilje

(LC)

BB 12 0546 / Lilium martagon / Krøll-lilje

Bildet viser tett forekomst av krøllilje som har spredd seg ut i edelløvskog fra inntilliggende boligområde i bakgrunnen.. I dette tilfellet er det en så stort og tett forekomst av krøllilje at den har erstattet den naturlige vegetasjonen i edelløvskogen. Arten er en flerårig urt som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Krøll-lilje har trolig vært dyrket i hager fra middelalderen. Arten etablerer seg meget lett i næringsrik løvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog. Den spres hovedsakelig med frø, men lokal formering kan også skje. Krøll-lilje er i dag et regulært innslag i mange bestander av lågurt- og høgstaudeskog sør i landet og er godt naturalisert i i høgstaude-bjørkeskog nord til Tromsø. Den danner store, tette bestander og har trolig en viss fortrengningseffekt. Kilde: Artsdatabanken.

Lipoptena cervi
Hjortelusflue

(LC)

KA_05_1_6227 / Lipoptena cervi / Hjortelusflue

Hjortelusflua er en blodsugende parasitt på hjortedyr. Om høsten når det voksne individet har vinger kan den være en plage for mennesker også. Den er under spredning nordover og vestover fra Østfold hvor den første gang ble observert i 1983.

Lonicera caprifolium
Kaprifol

(NA)

BB 14 0236 / Lonicera caprifolium / Kaprifol

Kaprifol er en langlevd flerårig klatrebusk som stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, og som dyrkes som prydbusk. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over lange distanser. Den forvilles også lett med skudd direkte fra hager og inn i nærliggende naturområder. Arten antas å fortrenge naturlig vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

Lonicera nigra
Svartleddved

(NA)

BB_20200914_0001 / Lonicera nigra / Svartleddved

Svartleddved er en busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den er hardfør og reproduserer seksuelt med frø i Norge. Fruktene er saftige bær som spres ut i naturen med fugl. Arten er godt tilpasset norske forhold og kan komme til å få en nokså rask spredning på søndre Østlandet. Kilde: Artsdatabanken.

Lupinus nootkatensis
Sandlupin

(NA)

BB_20170626_0047 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin som har etablert seg langs autorvernet på en motorvei. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Lupinus polyphyllus
Hagelupin

(NA)

KA_170615_5 / Lupinus polyphyllus / Hagelupin

Hagelupin er en introdusert hageplante som ofte danner monokulturer langs veikanter og i andre enger. Arten er i sterk spredning og utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Arten ødelegger også på sikt livsvilkårene for arter som er avhengig av næringsfattig jord ved å binde nitrogen.

Lysimachia nummularia
Krypfredløs

(NA)

KA_200629_3 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.