Sodaurt er ettårig med frøformering. Frøene spres med havstrømmer. Arten finnes bare på ustabil sand- og grusstrand. Arten varierer svært mye fra år til år, både i antall individ og i areal.

Grønnlig narrepiggsopp (Kavinia alboviridis) er en sopp knyttet til eldre løvskog med mye død ved. Arten Finnes også som på bildet på død ved av gran.

En nyskutt rype fra Blefjell.

Stegg av fjellrype nyter utsikten over Tessungdalen 1. mai.

Pukkelrygget rovflue er tidligere funnet på lokaliteter langs kysten fra Østfold til Agder. Det er også rapportert et innlandsfunn fra Odalen i Hedmark. Til nå er det nyeste funnet av arten rapportert fra Hokksund i 1963. Sommeren 2008 ble den så funnet i området Gjeskefjellet i Drangedal kommune av Arne Laugsand. Arten ble fanget på hogstrester av furu. I tillegg finnes det områder med edelløvskog i nærheten (eik), som er det naturlige habitatet for arten. Som de fleste andre rovfluer er pukkelrygget rovflue et grådig rovdyr som fanger og dreper andre insekter. Disse byttedyrene er gjerne større en rovflua selv, for eksempel gresshopper og øyenstikkere. Rovfluene kan sammenlignes med landeveisrøvere og sitter ofte på utkikksplasser og speider etter byttedyr. Når byttedyrene passerer flyr de raskt ut og fanger dem. Rovfluene stikker hull på insektene og sprøyter inn en blanding av enzymer og gift. Denne blandingen dreper byttet raskt og rovflua kan så suge ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr. Rovfluene trives best i varme omgivelser og er vanligvis kun aktive i solskinn. Bildet er fotografert fra privat belegg i samlingen til Arne Laugsand. Kilde:BioFokus.no/Øivind Gammelmo.

Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.

En enslig fiskemåke sitter i et furutre en sen sommerkveld mens kveldståka kommer sigende.

Hvitrot er en stor skjermplante som i hovedsak bare forekommer i et lite område Telemark og Vestfold, med noen få mer isolerte forekomster i Buskerud og Vest-Agder. Den er knyttet til kalkfuruskog og varm edellauvskog på kalkgrunn, ofte brattlendt. Bildet viser frukter av hvitrot.

Myrskolm eller myrflatbelg, som den også heter, er en flerårig urt med noe klonal veks.. Arten er utbredt i fuktig eng, sump, fuktig kratt og på vasskanter, oftest på noe næringsrik grunn. Utbredelsen omfatter to underarter som hhv finnes i lavlandet på Østlandet og Trøndelag, og i Nordland, Troms og Finnmar. Utbredelsen er kraftig fragmentert, med stort sett små, isolerte og sårbare delpopulasjoner og pågående tilbakegang. Kilde: Artsdatabanken.

Taigaskinn (Laurilia sulcata) er en sopp knyttet til eldre granskog med mye død ved. Den har en østlig utbredelse i Norge.

Vågåkantlav, Lecanora margacea, tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres.

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

Druelakrislav (Lempholemma botryosum) vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg på varme lokaliteter.

Vedkorallsopp er en sopp som oftest er knyttet til sterkt nedbrutt ved av gran, men kan også forekomme på ulike løvtrær.

Hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på godt nedbrutt død osp som på bildet.

Grønn parasollsopp er en sjelden sopp som har noen få funn i Norge. Den er knyttet til edelløvskog eller blandingsskog med bartrær og edelløvtrær. Her er den fotografert i en kalk-lindeskog i Asker kommune.

Forekommer hovedsakelig i tørre, kalkrike grasmarker. Her fra kalktørrenger beitet av villsau.

Skorpelaven Leproplaca cirrochroa er en sjelden art knyttet til loddrette bergvegger på kalkrik grunn. Lokalitenene skal være varme, eksponerte, men også litt skyggefulle.

Leptochidium crenatulum er knyttet til fuktige, mosekledde berg, gjerne svært nær rennende vann. Innsamlinger er også gjort på sildreflater eller mosekledte steinblokker i ulike skogtyper. Hovedandelen av de kjente forekomstene i Europa ligger i Norge og er en ansvarsart. På bildet vokser den på steinblokk i en elv som tidis oversvømmer.

Eng ung hare sitter på en plen.