Alle

Antall arter funnet: 549

Alle rødlistekategorier

Trifolium campestre
Krabbekløver

(NT)

SIR_9687 / Trifolium campestre / Krabbekløver

Krabbekløver er knyttet til noe baserike tørrbakker, tørre slåtte- og beiteenger, grusstrand og sanddyner.

Trifolium fragiferum
Jordbærkløver

(VU)

KA_08_1_1950 / Trifolium fragiferum / Jordbærkløver

Jordbærkløver er en art som er knyttet til kystnære gressmarker på Østlandet og Sørlandet. Arten er spesielt lett å kjenne igjen når den er avblomstret da frukten ligner på et jordbær.

Trifolium montanum
Bakkekløver

(NT)

KA_08_1_2226 / Trifolium montanum / Bakkekløver

Bakkekløver vokser i artsrike kalkrike strandenger og er bare viltvoksende på Hovedøya i Norge.

Triturus cristatus
Storsalamander

BB 06 0035 / Triturus cristatus / Storsalamander

Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

Tulostoma brumale
Grann styltesopp

(VU)

KA_08_1_0965_w / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en sopp som er knyttet til varme og tørre lokaliteter, gjerne sanddyner og kalktørrberg.

Tyria jacobaeae
Karminspinner

(EN)

KA_08_1_1482 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

Tyromyces kmetii
Ferskenkjuke

(NT)

_SRE8515 / Tyromyces kmetii / Ferskenkjuke

Ferskenkjuke er først og fremst funnet i fjellbjørkeskog, som nedbryter på løvtrær (først og fremst bjørk). På bildet er den funnet i lavlandet på rogn. Status og trusselbilde er uklart, men den er åpenbart sjelden.

Ulmus glabra
Alm

(EN)

KA_07_1_0392 / Ulmus glabra / Alm
Ulmus glabra glabra / Skogalm

Om våren står våre almetrær i blomst.

Upis ceramboides

(CR)

KA_110104_ceramboides_over / Upis ceramboides

Upis ceramboides er en stor og svart skyggebille med skulpturerte, glinsende dekkvinger og lange bein. Arten er i dag kun kjent fra varme rasmarker ved Sel i Gudbrandsdalen, der billen lever i lite til middels nedbrutte, hvitråtne bjørkestokker. Arten er brannbegunstiget, er avhengig av god dødvedkontinuitet og store mengder med død ved, noe som gjør at billen har et meget begrenset utbredelsespotensial her i landet. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg.

Uria lomvia
Polarlomvi

(CR)

BB_20160721_0471 / Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Uria aalge
Lomvi

(CR)

KA_100513_2418 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert utenfor fugleøya Runde. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)

Ursus maritimus
Isbjørn

(VU)

BB_20220419_0327-SharpenAI-Focus / Ursus maritimus / Isbjørn

Usnea florida
Blomsterstry

(VU)

KA_110919_3483 / Usnea florida / Blomsterstry

Blomsterstry er en lav som vokser på greiner av spesielt eik, og gjerne høyt oppe i trekronen, men også andre løv- og bartrær langs kysten. Kjennetegnes ved de skålformede apotheciene. Laven forekommer i glissne edelløvskoger med kontinuitet i tresjiktet.

Usnea longissima
Huldrestry

(EN)

KA_07_1_0898 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.

Valeriana officinalis
Legevendelrot

(VU)

SIG_4145 / Valeriana officinalis / Legevendelrot

Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser (f.eks. i Skien og Oslo) og tidligere kirkegods.

Vanellus vanellus
Vipe

(CR)

KA_100411_1574 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Her har en vipe funnet en stor meitemark.

Variospora flavescens

(VU)

_SRE7412 / Variospora flavescens

Skorpelaven Variospora flavescens er en svært sjelden art knyttet til kystnære berg på kalkrik grunn. Lokalitenene skal være varme og eksponerte.

Veronica spicata
Aksveronika

(VU)

KA_100806_4736 / Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika som tiltrekker seg en humle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

Vespa crabro
Geithams

(LC)

KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams

Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.

Vicia lathyroides
Vårvikke

(EN)

SR0_2749 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.