Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser isbjørn på vandring. Kilde: Norsk polarintitutt.

Detalj av laven blomsterstry som gjerne vokser i toppen av gamle edelløvtrær. Her fortografert på lind.

Den orange skorpelaven Variospora flavescens er en svært sjelden art knyttet til kystnære berg på kalkrik grunn. Lokalitenene skal være varme og eksponerte.

Aksverionika (Veronica spicata) er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord.

Dalfiol har pågående tilbakegang og utsatte voksesteder. I Norge er den østlig med en nokså sammenhengende utbredelse fra Telemark til svenskegrensen og nord til Trondheimsfjorden og med isolerte forekomster på Helgeland og i Saltdal.

Steppeoransjelav, Xanthocarpia tominii (tidligere Caloplaca tominii) er vidt utbredt i kontinentale, tempererte til arktiske strøk på den nordlige halvkule bl.a. Grønland og Svalbard. I Norge er den også knyttet til de mest kontinentale, nedbørsfattige dalene og er en del av "steppelementet". Steppeoransjelav vokser på kalkrik jord i hele utbredelsesområdet.

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en duggete liten bloddråpesvermer som sitter på en plante en fuktig og kaldt morgen.