Friluftsliv

Antall bilder funnet: 1841

SIG_6056

Isfiskere på Tinnsjøen

KA_250624_23

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_100808_5067

Kraftlinjer er stedvis et markert innslag i naturen. For mange blir naturopplevelsen ødelagt av slike innretninger. Her er det en kraftgate som strekker seg gjennom Nordmarka utenfor Oslo.

BB 14 0295 / Lutra lutra / Oter

Kartlegging av spor etter oter, som har beveget seg langs vassdraget og fisket i frostfrie kulper. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

KA_140201_0255

Enkelte vintre byr på mengder med løssnø, slik som her vinteren 2014 på Norefjellmassivet. Det er en stor opplevelse å gå på skitur i slike drømmeforhold med snøtunge graner og et nesten helt hvitt landskap.

KA_05_1_4461

På tur over Besseggen i Jotunheimen. Denne turen fra Gjendesheim i øst til Memurubu i vest er en av Norges mest populære ruter. Spektakulær utsikt og flotte naturopplevelser er noen av grunnene til at så mange velger å ta turen. Dette bildet er fra nedstigningen til Memurubu.

bb776

Elvepadling er en spennende og krevende frilutsaktivitet som gir spesielle naturopplevelser.

BB 05 0337

Kalkøyene i indre Oslofjord ligger som perler på en snor. De har stor variasjon verdifulle i naturmiljøer, kulturmiljøer og har ulik brukshistorie. I forgrunnen Bleikøya med sjøfuglkoloni, gårdsbruk og gammel kulturmark. Lenger bak Gressholmen, Ramberøya og Heggholmen med kalkfuruskoger, strandberg og gruntvannsområder. I bakgrunnen Nesoddlandet.

KA_131102_5218

Rypejakt på Blefjell en sen høstdag.

KA 99 02 0023

Utsikt mot Sokse og Veslebjørn i Jotunheimen. Breen i forgrunnen heter Bjørnbrean. Bildet er tatt fra Stetind.

bb439

Slåtteløe.

KA_211016_3 / Canis lupus familiaris / Hund

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019.

KA_150706_248

Matlaging på bålet ved Røaelva i Femunden nasjonalpark.

BB 11 0165 / Acer platanoides / Spisslønn

En turgåer som lener seg mot en vakker lønn mens han skuer ut over en fantastisk utsikt over indre Oslofjords øyrike. I bakgrunnen ser man Hovedøya, Lindøya, Gressholmen, Rambergøya og Nesoddtangen bakerst. Ekebergskråningen og disse øyene har en svært verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng.

bb003 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær i urskogpreget furuskog. Dette er en røssyngfuruskog.

BB 13 0544 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser turgåer som studerer moskusfe.