Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 5977
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
BB 10 0145 / Crex crex / åkerrikse
Åkerrikse (Crex crex) i åkerkant. Fuglearten er i dag globalt truet. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet nord til Helgeland, men finnes nå bare i lite antall.
BB 05 0396 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås
Kortnebbgåsflokk under trekket. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.
BB 09 0264 / Grus grus / Trane
Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.
BB_20160830_0520 / Falco subbuteo / Lerkefalk
Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter. Bildet viser en ung lerkefalk som letter fra et tre.
BB 15 0518 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser voksen gravand hann og unge under fødesøk på en mudderstrand.
KA_130817_3741 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Polarmåka er en arktisk måke som hekker blant annet på Svalbard. Høst og vinter kan den sees av og til langs kysten av Norge, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier.
BB 12 0148 / Surnia ulula / Haukugle
Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.
bb 06 0030 / Pandion haliaetus / Fiskeørn
Fiskeørna er en sommergjest til Norge, som kommer til landet i april. Ørna helst hekker i gamle furutrær ved fiskerike vann og langs kysten. Her livnærer den seg av fisk som fanges ved stupdykking. Bildet viser en fiskeørn sitter i en bjørk og som speider etter fisk.
BB_20160720_0498 / Uria lomvia / Polarlomvi
Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser store maengder polarlomvi på vannet ved hekkeplass. En seilbåt i bakgrunnen.
KA_200927_74 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett
Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hunn i fjellbjørkeskogen.
KA_130609_6804 / Carduelis cannabina / Tornirisk
Tornirisk er en relativt liten fink som minner om gråsisik, men har ustreket mørk kanelbrun rygg og tydelig hvit vingeflekk. Hannen har rødfarget bryst og panneflekk. Den hekker kyst- og kulturlandskap i lavlandet på Øst- og Sørlandet, og videre langs kysten nord til Helgeland. Torinirisk er en trekkfugl som overvintrer fra Sørvest-Europa til Nord-Afrika. Bildet viser en hunn med reirmateriale.
KA_150407_71 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv
Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark hvor den kommer med materiale til reiret.
KA_140614_4782 / Stercorarius skua / Storjo
Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Storjoen ble første gang funnet hekkende på Bjørnøya i 1970, på Loppa i Vest-Finnmark i 1975 og på Spitsbergen i 1976. Bestanden har siden vokst kraftig.
BB_20210215_0049 / Cygnus olor / Knoppsvane
Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken
KA_200710_16 / Phalacrocorax carbo / Storskarv
En flokk med storskarv på Strutskjær rett utenfor Struten fyr i Ytre Hvaler nasjonalpark.
_SRE6713_2 / Dendrocopos minor / Dvergspett
Dvergspett hunn (Dendrocopos minor) på matsøk i stående død ved av gråor. Arten er knyttet til gammel løvskog. Bildet er tatt i gråordominert flommarkskog i Semsøyene naturreservat.
BB_20170802_0287 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne
Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken. Bildet viser kurtiserende rødnebbterner ved reirgropen.
BB_20160720_0268 / Uria lomvia / Polarlomvi
Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser del av en sjøfuglkoloni med polarlomvi i Hinlopenstredet på Svalbard.
BB_20160402_1000 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.
KA_120323_0572 / Strix nebulosa / Lappugle
Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.