Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 5893
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
BB_20221003_0039 / Populus tremula / Osp
Strix aluco / Kattugle
Hule trær er viktige for et stort mangfold av arter. I denne hule ospa har kattugle tatt bolig. Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær.
BB_20210624_1682 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968. Bildet viser en ung havørn i et fuglefjell, og alkefugler som flyr forbi. Her livnærer den seg av både voksne fugler og ungfugler. Når hekkefuglene i fuglefjellet flykter unna ørna benytter ravn og stormåker seg av anledningen til å røve reir.
KA_150407_119 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser sjøfugl som har lettet fra fuglefjellet etter at en rovfugl har skremt dem ut.
BB_20170610_0102 / Picoides tridactylus / Tretåspett
Tretåspett er en hakkespett knyttet til eldre barskog med mye død ved, hvor den blant annet lever av barkebiller. Bildet viser en hannfugl, med gul isse, ved reirhullet i en død gran.
BB 05 0359 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis
Blåmeis søker etter mat i en hul lind. Bildet er tatt på foringsplass.
BB_20190501_0201 / Numenius arquata / Storspove
Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa. Bildet viser storspove som kurtiserer.
BB 09 0259 / Grus grus / Trane
Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.
KA_150406_39 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv
Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.
KA_100412_1853 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
BB_20220731_0062 / Nucifraga caryocatactes / Nøttekråke
Nøttekråke er en liten kråkefugl som er lett kjennelig på sin mørkebrune fjærdrakt med små hvit flekker, samt kort stjert og brede, avrundete vinger. Nøttekråka er en stand og streiffugl som er utbredt i barskogsbeltet fra sørlige Skandinavia gjennom Russland og Sibir til Stillehavet, samt i fjellskoger i Mellom- og Sør-Europa. I Norge hekker den sparsomt nord til Trøndelag.
BB_20191208_0407 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
BB_20160718_0109 / Fulmarus glacialis / Havhest
Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper, eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Den hekker spredt og fåtallig langs norskekysten, men er ganske tallrik på Svalbard. Havhest er en pelagisk overflatebeitende stormfugl som livnærer seg av fisk, fiskeslo og smådyr. Arten er beslektet med albatrossene. Bildet viser havhest som søker etter næring foran et isfjell.
KA_100411_1368 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
BB_20191202_0606 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn
Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.
KA_160816_474 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn i flukt i solnedgangen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20200314_0251 / Strix nebulosa / Lappugle
Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle som speider fra sin sitteplass.
bb773 / Emberiza citrinella / Gulspurv
Gulspurv er en vanlig standfugl knyttet til buskmark og kantsoner i kulturlandskapet. Her en gulspurv som synger i kanten av et jorde.
KA_140613_4104 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne
Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.
KA_170423_96 / Tetrao tetrix / Orrfugl
Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. Bildet viser en parring hvor hanen biter seg fast i nakkefjæra til høna.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.