Inngrep

Antall bilder funnet: 549

KA_211030_10

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

BB_20200509_0056

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur.

BB_20200522_0895

BB_20160601_0008

Vindkraft er en viktig energikilde. Samtidig kan bygging av vindmøller medføre inngrep i våtmarksområder og andre biologisk verdifulle naturområder og verdifulle landskap. Vindmøller utgjør også en risikofaktor for kollisjoner med de mange fugler som følger kysten under trekket. Bildet viser en vindmøllepark ved Øresund, som er et viktig trekkområde for Skandinaviske fugler på vei til og fra sine overvintringsområder.

KA_150806_42

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Nivla. Nivla kraftverk vil ha en samlet årsproduksjon på ca. 12 GWh, noe som tilsvarer forbruket til ca. 600 husstander.

BB_20160418_0610

Bildet viser hogd kantsone med bjørk og svartor langs en bekk, som var en viktig jerpebiotop. I fremtiden vil grana ta over og området vil bli lite egnet for jerpe.

BB_20210723_0040

Bygging av Nesjødammen i årene 1958-71 innebar en av de mest alvorlige naturinngrepene i Norge, der hele elve- og myrlandskapet i Nedalen ble lagt under vann.. Utbygginga meførte oppdemning av et av landets aller mest verdifulle områder for våtmarksfugl og fjellplanter. Utbygginga var en alvorlig konfliktsak og medførte stor samfunnsdebatt.Bildet viser Nesjødammen, som er 1050 meter lang, 40 meter høy og bygget med morenekjerne.

KA_091229_3423

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

BB_20190526_0316

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

PA184237

Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

BB_20160317_0143

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

BB 13 0358

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter. Her en felt hul lind.

BB_20241006_0009 / Picea abies / Gran

Hogstflate med nylig utplantet ung gran, som har vært produsert i planteskole. Tiltaket sikrer rask foryngelse av granskog. Samtidig medfører ensidig planting av gran mindre varierte skogmiljøer sammelignet med skog der det har skjedd naturlig foryngelse.

BB_20240806_0068

Industrielt uttak av torv fra norske myrer, til produksjon av ulike torvprodukter, fører til omfattende klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner som følge av slik virksomhet og alle andre viktige økosystemtjenester opphører, samt fører i tillegg til omfattende drenering av omkringliggende arealer. En stor del av torvuttakene ligger på høymyr, som er en naturtype som er sterkt truet i Norge og Europa og som vi derfor har et særlig internasjonalt ansvar for å bevare. Bildet viser område med aktivt torvuttak på atlantisk høgmyr på Andmyran, som har en av de største torvuttakene i landet. Tiltaket har beslaglagt store arealer med nasjonalt verdifull myr, og har i tillegg dreneringsmessig påvikning på gjenværende myrarealer som ligger inntil.

BB 13 0346

SR0_7676

Strømgate under Gaustadtoppen ved Rjukan

BB 11 0251

Tropisk tåkeregnskog og bilvei i Tully Falls National Park, som er en del av Wet Tropics World Heritage Area lengst nordøst i Australia. Wet Tropic regnes som verdens eldste regnskog. Dette er den mest artsrike skogtypen i Australia, med med flere primitive planter som ikke finnes andre steder i verden. Denne bilveien som går i kanten av regnskogen ved Ravenshoe har innvirkning på skogsmiljøet ved at den øker dødligheten til dyrearter som er utsatt for å bli påkjørt. Forøvrig er veibygging i områder som ikke er vernet ofte en inngangsport for fremmede arter og fører til videre utnyttelse, ødeleggelse og oppsplitting av regnskogen.