Insekter

Antall bilder funnet: 1039

BB 15 0256 / Apis mellifera / Honningbie

Honningie som sanker nektar i blomsten på en løvetann og som har mye pollen i pelsen. Løvetann er en verdifull næringsplante for mange insekter om våren, før de fleste planter har beynt å å blomstre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0530 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

SIG_7021 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet

KA_160122_aphana_lateral / Phryganophilus ruficollis

Billen Phryganophilus ruficollis er en veldig sjelden bille i Norden. Arten har en østlig utbredelse og er tidligere i Norge kun påvist på noen lokaliteter i Trøndelag på 80- og begynnelsen av 90-tallet. De siste 10 årene er arten funnet noen få ganger innenfor et relativt lite området i Melhus kommune i Gauldalen. Phryganophilus ruficollis er en trelevende art som kun finnes i død ved med en helt spesiell struktur og lukt. Veden skal være så myk at den kan løsnes med fingrene, være sterkt mycelholdig, gulaktig i fargen og med en særegen lukt. Larver og pupper er påvist i gran- og bjørkelæger i Norge i gammel naturskog, og arten ser ut til å begunstiges av skogbrann.

BB 15 0158 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0158 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Dronning av slåttehumle på rødkløver. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

SIG_0784 / Peltis grossa / Storgnagbille

Storgnagbille er nyere tid kjent fra et par lokaliteter i Telemark (Drangedal) og Vestfold (Larvik). Arten er nyttet til urskogslignende bestand med grove graner, men er også funnet på bjørk.

KA_100202_stellarum / Macroglossum stellatarum / Dagsvermer

I Nord-Europa er denne dagsvermeren en tilfeldig immigrant. I Norge er den funnet en del ganger, men som regel går det flere år mellom hver gang den blir funnet hos oss. Enkelte år forekommer det en masseinvasjon av denne arten. Dagsvermeren tilhører sommerfuglfamilien tussmørkesvermere (Sphingidae). Tussmørkesvermere er kjent for å være gode flygere. I motsetning til de fleste arter innen denne familien flyr dagsvermeren om dagen. Dagsvermeren minner mye om en kolibri der den står stille i lufta foran blomster for å suge nektar med den lange snabelen sin. I motsetning til de fleste tussmørkesvermere overvintrer ikke denne arten som puppe, men som voksen. Hos oss blir det derimot for kaldt til at den klarer dette, og den vil derfor aldri kunne etablere seg permanent i Norge. Bildet er tatt fra sommerfuglsamlingen til Ole Lønnve.

BB 15 0160 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0160 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på rødkløver. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

KA_090622_1345 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve

Maurløver er dårlige flygere og en finner dem som regel tett på der de levde som larve. Det er larven som er lettest å se der den lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Dette er larven av starndmaurløven som er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

_6217763 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke <br /> Calitys scabra / Furugnagbille

_6217763 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke
Calitys scabra / Furugnagbille

Furugnagbille lever på død ved angrepet av bl.a. hvit tømmersopp. Arten er knyttet til varme furuskogslokaliteter med mye død ved.

BB 15 0293 / Bombus hortorum / Hagehumle

Hagehumle som sanker nektar på hestehov. Hestehov er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0383 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Cleome spinosa / Edderkoppblom

BB 13 0383 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Cleome spinosa / Edderkoppblom

Mørk jordhumle som sanker nektar på hageplanten edderkoppblom i bed i Oslo sentrum. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

BB 13 0218 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0218 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue
Knautia arvensis / Rødknapp

Blomsterfluene er en av flere insektgrupper som pollinerer rødknapp. Bildet viser en gulstripet bjørneblomsterflue som sitter på en rødknapp. Gulstripet bjørneblomsterflue er, med sitt karakteristiske svart bånd over ryggskjoldet, gulhåret scutellum og anselige størrelse, ganske lik hagehumle. Larven utvikler seg i bløt mark og død ved i løvskog, mens den voksne flua er blomstersøkende og kan påtreffes på enger i skogen. Arten er uvanlig forekommende.

BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

KA_110715_4533 / Lampyris noctiluca / Sankthansorm

Sankthansorm er tidligere kjent fra en rekke lokaliteter på Østlandet, men har i senere tid gått sterkt tilbake og kjennes i dag kun fra enkelte varme, tørre og åpne lokaliteter i Aust-Agder, Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus, Østfold og Oppland. Billen er istand til å sende ut et egetprodusert lys (bio-luminescens). De er nattaktive og hunnen sitter i vegetasjonen og lokker til seg hannen med den lysende bakkroppen. Her er larven fotografert i Aust-Agder. Kilde: www.artsdatabanken.no

P7312201 / Bombus pascuorum / åkerhumle

En Åkerhumle på rødknapp i artsrik slåtteng. Humler er viktige pollinatorer.

BB 12 0270 / Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på et gress-strå.

KA_08_1_1403 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus.

BB 15 0352 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Anser anser / Grågås <br /> Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Elodea canadensis / Vasspest <br /> Larus fuscus / Sildemåke

BB 15 0352 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Anser anser / Grågås
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Elodea canadensis / Vasspest
Larus fuscus / Sildemåke

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser måker, gjess og ender blant vasspest i Østensjøvannet.

BB 15 0185 / Bombus jonellus / Lynghumle <br /> Solidago virgaurea / Gullris

BB 15 0185 / Bombus jonellus / Lynghumle
Solidago virgaurea / Gullris

Lynghumle og flue som sanker nektar på gullris. Gullris er en verdifull næringsplante for humler og andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.