Karplanter

Antall bilder funnet: 1282

_SRE7055 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.

DSC_8812 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen. Detalj av blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

_SRE8510 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

_SRE8297

Begerfingersopp finnes på eldre godt nedbrudte stokker av løvtrær. På bilde er den på en osp.

_7041149 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041149 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

bb628 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre (Epipactis palustris) er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn.

BB 05 0102 / Hepatica nobilis / Blåveis

Tette blader av blåveis er typisk for kalkrik løvskog.

SIR_0308 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Blomstrende slåpetornkratt i åpen grunnlendt kalkmark i Grenland. Slike varme kratt i kombinasjon med åpne tørrenger er ofte svært rike på krevende insekter.

_SRE3160 / Picea abies / Gran

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.

SIR_3665 / Ulmus glabra / Alm

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

KA_090603_1130 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

SIR_9617 / Corallorhiza trifida / Korallrot

Orkideen korallrot er en ganske liten och spe orkidé som mangler klorofyll. Korallrot livnærer seg i stedet ved å snylte på andre planter. Finnes gjerne i fuktig skog.

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp, en av de foretrunke næringsplantene, i en ganske artsrik veikant.

bb365 / Epipactis atrorubens / Rødflangre

Rødflangre (Epipactis atrorubens) vokser helst i soleksponert og kalkrik skog.

SIR_0733 / Reynoutria sachalinensis / Kjempeslirekne

Kjempeslirekne (til venstre) er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.

BB 09 0223 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0223 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

SIR_1516 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg er knyttet til næringsrike myrer og sumpkanter langs vann i lavlandet på Sørøstlandet.

DSC_5612 / Potamogeton crispus / Krustjernaks

Krustjønnaks (Potamogeton crispus) er en sjelden art som vokser på gjørmebunn i næringsrike sjøer. Bildet er fra Børsesjø naturreservat.

KA_090603_1134 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.