Klima

Antall bilder funnet: 572

Klima

KA_170716_76

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd.

_7051195 / Eriophorum scheuchzeri / Snømyrull

Snøull Eriophorum scheuchzeri er en flerårig urt. Arten er knyttet til myrer, flommark og våte snøleier, i hovedsak i fjellet, men også i dalførene. Nye klimaframskrivinger forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Snøull er derfor rødlistet.

SR0_7001

Vårflom i Tessungdalselva.

KA_120902_5630

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser elva Leiråa i Imsdalen som har gått langt over sine bredder og tatt med seg store mengder løsmasser.

KA_130807_1761

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_170709_110

KA_140615_5131 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Kongsfjorden utenfor Conwaybreen.

BB_20230809_0003

Bildet viser nylig anlagt sykkelfelt og regnbed med terskler langs en hovedvei i Oslo. Hensikten med anleggelse av regnbed er å fordrøye og holde overvann tilbake, slik at man forhindrer skadelig oversvømmelser langs veien og på andre arealer nedstrøms. Samtidig kan regnbedet bidra til å rense forurenset overvann fra veien. Dersom det etableres stedegen vegetasjon langs veien, kan det også i noe grad bidra til å berike det biologiske mangfoldet. Etablering av regnbed vil være et godt klimatilpasningstiltak, siden det forventes økte nedbørshendelser.

KA_170709_113

KA_140611_3285

Drivisen nordvest for Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten.

KA_140907_76

SIG_1544 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.

KA_210702_1

Containerskipet SC Connnector er utstyrt med rotorseil og hybridelektrisk fremdrift. Rotorseil er under de rette vindforholdene til stor avlastning for hovedmotoren og gir gevinst i form av lavere drivstofforbruk. I tillegg gir seilene en stabilitet og tyngde som gjør at skipet beveger seg mindre gjennom bølgene og dermed mer behagelig. Rotorene kan ettermonteres på eksisterende båter.

KA_150710_74

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.