Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

KA_210815_58

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet på Værlandet.

KA_150709_39

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet. Høyløa på bildet er lagd av bjørk.

KA_140716_37 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_210525_28 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_210525_33 / Ovis aries / Sau

KA_170731_13 / Fraxinus excelsior / Ask

Bildet viser Anders Endrestøl, Oddvar Hanssen og Magne Flåten som jobber med overvåkning av bestanden av eremitt på Tønsberg kirkegård. Anders står oppe i stigen og forsøker å få øye på biller nede i hulrommet i den hule aska. Prosjektet ledes av NINA.

KA_130408_0729

KA_141015_3550

En jernhest er et effektivt hjelpemiddel under rydding av kratt. Her er det fjernet masse furu fra kalkrike enger på Borøya.

KA_220608_46 / Lemna trisulca / Korsandemat

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

SIG_9975 / Betula pubescens pubescens / Dunbjørk

Gammelt, grovt, og delvis hult styvingstre av bjørk på beite. Treet er ikke styvet på mange år.

KA_140625_5942 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel

Høstmarinøkkel har en ganske brei økologisk amplitude, med forekomster i grasbakke (beitet eller ikke), åpen skog, og av og til på grasrik ruderatmark. Her er den avbildet på artsrik naturbeitemark.

KA_210525_4 / Ovis aries / Sau

KA_140716_28 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_110525_2731 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

KA_210815_59

BB 11 0006 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.