Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

KA_140716_64 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_150709_46

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

KA_210525_19 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_220608_72

En av infallsportene til Moutmarka i Færder nasjonalpark med informasjonsplakater. Moutmarka er et variert kulturlandskap langs kysten syd på Tjøme.

KA_090603_1111 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

bb023

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

bb262

Gjengroende, gammelt og svært verdifullt kulturlandskap.

bb024

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

_SRE7702 / Thyrea confusa

Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.

KA_120920_4138

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei og slåttemyr i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak som buskrydding og lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

DSC_0583 / Apis mellifera / Honningbie

Bikuber under en grov eik i kulturlandskap.

KA_120627_2620 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks

Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.

KA_120920_4153

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

SIG_4467

Raking av høy fra artsrik slåttemark. Her kan hele familien bidra.

KA_100715_6871

Veien gjennom Votedalen er en flott opplevelse. Gammel kulturmark med bl.a. gamle og styvede trær er et vanlig innslag i lisidene sammen med store arealer med naturbeitemark.

KA 99 05 0049

Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.

KA_131008_4501 / Larix kaempferi / Japanlerk

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.