Sopp

Antall bilder funnet: 388

BB 09 0090 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her eksemplarer som nylig har åpnet seg og ett som er i ferd med å åpne seg.

BB 14 0321 / Amanita muscaria <br /> Bufo bufo / Nordpadde

BB 14 0321 / Amanita muscaria
Bufo bufo / Nordpadde

Rød fluesopp er en av våre vanlige giftige skivesopper. Det er 10–25 cm høy og har en 10–20 cm bred, klebrig gulrød til skarpt rød hatt, med hvite, vorteliknende flekker. Rød fluesopp gir sterke magesmerter og brekninger, og kan dessuten gi hallusinasjoner. Bildet viser rød fluesopp som har foldet ut hatten og nordpadde.

BB 10 0139 / Lycoperdon echinatum / Piggsvinrøyksopp <br /> Quercus robur / Sommereik

BB 10 0139 / Lycoperdon echinatum / Piggsvinrøyksopp
Quercus robur / Sommereik

Piggsvinrøyksopp er knyttet til eldre, rike edellauvskoger. Arten er funnet noen få ganger i Øst-Norge og på Nordvestlandet. Soppen har karakteristiske pigger. Her vokser den under stor sommereik (blad).

_9090070 / Antrodia primaeva / Urskogshvitkjuke

Urskogshvitkjuke Antrodia primaeva er en svært krevende kjuke knyttet til grove furulæger i urskogsnære furuskoger. Arten er sjelden i hele Skandinavia og kun funnet et fåtall ganger her i landet.

_A010249 / Haploporus odorus / Nordlig aniskjuke <br /> Salix caprea / Selje

_A010249 / Haploporus odorus / Nordlig aniskjuke
Salix caprea / Selje

Nordlig aniskjuke Haploporus odorus er en sjelden kjuke som finnes i gammel blandingsskog og vokser på gamle seljer. Den er hovformet med en skarp kant og har hvite og brune farger. Arten kjennetegnes av en sterk anislukt og på voksemåten på levende seljer. Det er spredte funn av nordlig aniskjuke i hele landet.

BB 14 0320 / Amanita muscaria <br /> Bufo bufo / Nordpadde

BB 14 0320 / Amanita muscaria
Bufo bufo / Nordpadde

_8170104 / Clavaria fumosa / Røykkøllesopp

Røykkøllesopp Clavaria fumosa forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (oftest kalkrikt), men er også funnet noen ganger i skog.

SIG_2699 / Cortinarius saporatus / Skrentslørsopp

Skrentslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog og iblant i kalkhasselskog og kalkbarskog med lind.

BB 08 0148 / Armillaria borealis / Skoghonningsopp

Mange fruktlegemeer av honningsopp (Armillaria spp.) og mosematte på ett dødt tre som står på skakke i en skyggefull edelløvskog. Slike miljøer kan være verdifulle for mange vedlevende arter. Håndingsoppe bidrar til å bryte ned treet.

KA_110807_2996 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Soppturer er en fin familieaktivitet om høsten. Her er det en kantarell som vises frem.

SIR_8000 / Geastrum pectinatum / Skaftjordstjerne

Skaftjordstjerne trives i gammel granskog, på barmatten under gran eller på gamle maurtuer, men kan også forekomme i løvskog. Alle jordstjerner er gode signalarter, og de fleste artene vokser i kalkskog. Jordstjerner finnes over hele landet, men de fleste er sørøstlige.

BB 13 0277 / Flammulina velutipes / Vintersopp

Vintersopp er en skivesopp med oransjegul hatt, gulhvite skiver og brun, fløyelsfiltet stilk. Den vokser i knipper på levende trær, ofte svekkede løvtrær, om senhøsten og i mildperioder om vinteren. Vintersopp er en god matsopp.

_9090087 / Antrodia primaeva / Urskogshvitkjuke

BB 09 0063 / Geastrum melanocephalum / Ulljordstjerne

Ulljordstjerne er en meget stor jordstjerne, som nylig ble oppdaget som ny for Norge. Soppen har karakteristiske mørke hår. Den er sjelden i hele sitt utbredelsesområde. Her ser man nytt og gammelt ekseplar.

KA_110807_2997 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Soppturer er en fin familieaktivitet om høsten. Her er det en kantarell som vises frem.

BB 09 0054 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her eksemplarer som nylig har åpnet seg.

_8280306 / Hygrocybe ingrata / Rødnende lutvokssopp

Rødnende lutvokssopp Neohygrocybe ingrata forekommer i all hovedsak i semi-naturlige enger og andre åpne grasmarker. Arten er blant dem som er sterkest knyttet til seminaturlige grasmarker. Den går opp i nordboreal vegetasjonssone, men finnes sjelden over mellomboreal, og de fleste er i lavlandet. Arten står som sårbar VU på den globale rødlista.