Nye bilder

KA_05_1_3854 / Calypogeia suecica / Råteflak

Råteflak er en mose som trives på død ved av først og fremst gran, men også løv. Den er knyttet til lokaliteter med gammel granskog med mye død ved.

KA_05_1_3850 / Calypogeia suecica / Råteflak

Råteflak er en mose som trives på død ved av først og fremst gran, men også løv. Den er knyttet til lokaliteter med gammel granskog med mye død ved.

KA_05_1_3844 / Calypogeia suecica / Råteflak

Råteflak er en mose som trives på død ved av først og fremst gran, men også løv. Den er knyttet til lokaliteter med gammel granskog med mye død ved.

KA_05_1_3838 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Spesielle lavsamfunn dominert av lungenever (lobarion-samfunn) vokser på grankvister i gammel og svært fuktig midt-norsk kystgranskog.

KA_05_1_3832 / Bactrospora corticola / Granbendellav

Granbendellav som ses som små svarte prikker, er en krevende lavart som vokser på barken av gamle grantrær med stabil bark i fuktige miljø. Gjerne i bekkekløfter og i fuktige boreale regnskoger.

KA_05_1_3822 / Ramalina thrausta / Trådragg

Trådragg er en lav som vokser i fuktige, gamle granskoger på berg og grankvister. På greinspissene er det karakteristike krokpigger. Langs elva Leksa i Sør-Trøndelag vokser den enkelte steder på skyggefulle graner. I bakgrunnen er biologer i ferd med å kartlegge andre sjeldne arter.

KA_05_1_3759

Karplanten myske trives i edelløvskog og andre rike løvskoger og gjerne i urer.

KA_05_1_3756 / Cardamine bulbifera / Tannrot

Karplanten tannrot trives i edelløvskog og i rik barskog på god moldjord og i urer.

KA_05_1_3755

Sørvendt liside med alm-lindeskog i Dalaåsen i Andebu kommune, Vestfold. Tresjiktet i denne vegetasjonstypen er på sørøstlandet dominert av edelløvtrær som alm, lind og lønn. I feltsjiktet er karplanten myske en av karakterartene.

KA_05_1_3753_w

KA_05_1_3753

KA_05_1_3751

KA_05_1_3750

KA_05_1_3697 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

En tue med bl.a. blodstorkenebb. Blodstorkenebb vokser som oftest på tørr, åpen, steinete, kalkholdig grunnn. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger og kalkrike strandberg, men en finner den også på rik bergrunn uten kalk. Her er den fotografert på i Gressholmen naturreservat.

KA_05_1_3695 / Polygonatum odoratum / Kantkonvall

Kantkonvall (Polygonatum odoratum) vokser som oftest på tørr, åpen, steinete, kalkholdig grunnn. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger og kalkrike strandberg, men en finner den også på rik bergrunn uten kalk. Her er den fotografert på i Gressholmen naturreservat.

KA_05_1_3692

Kysten i Indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg og kalkfuruskog i Gressholmen naturreservat karakterisert av bl.a. blodstorkenebb.

KA_05_1_3671

Sætervann i Bærumsmarka er et populært fiskevann.

KA_05_1_3662

Fluefiske i Sætervann i Bærumsmarka en tidlig sommerdag.

KA_05_1_3656

Fluefiske i Sætervann i Bærumsmarka en tidlig sommerdag.

KA_05_1_3654

Fluefiske i Sætervann i Bærumsmarka en tidlig sommerdag.

KA_05_1_3300 / Motacilla cinerea / Vintererle

Vintererla (Motacilla cinerea) er en trekkfugl som kommer til norge i april-mai. Den trives best langs rasktrennende bekker.

KA_05_1_3235 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3232 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3222

Gullkronene naturreservat er et populært turområde for befolkningen rundt Tønsberg. Det er fredet som naturreservat, men bærer tydelig preg av tradisjonene med parkrettet skjøtsel fra helt tilbake til 1600-tallet. Gullkronene tilhører Jarlsberg Hovedgård.

KA_05_1_3220

KA_05_1_3188 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3185 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3183 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3182 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3179 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_05_1_3173 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_05_1_2987 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_05_1_2986 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_05_1_2985 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_05_1_2973

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr, og 5,8 prosent av Norges landareal er dekket av myr og våtmark. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Det er i all hovedsak de rikeste myrene i lavlandet som er mest truet. Her er det mange brukerinteresser og arealene har vært ettertraktet. Flere av myrene rundt Vardåsen ble grøftet på 1950-tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i reservatet. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes.