Søkeresultat

Antall bilder funnet: 956

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en hvitbladtistel.

KA_110707_2404 / Lestes sponsa / Vanlig metallvannymfe

Vanlig metallvannymfe er en av våre vanlige vannymfer. Den er knyttet til næringsrike vann eller myrtjern i lavlandet.

SR0_3139 / Cicindela hybrida

Sandjegeren Cicindela hybrida er i Norge knyttet til sandtak og elvebredder langs Drammenselva og Numedalslågen. Habitatene er i tilbakegang

SR0_3147 / Cicindela hybrida

Sandjegeren Cicindela hybrida er i Norge knyttet til sandtak og elvebredder langs Drammenselva og Numedalslågen. Habitatene er i tilbakegang

BB_20180712_0335 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

SR0_3157 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge lever på aksveronika eller smalkjempe. Biotopen er tørre enger, vanligvis på sand eller morene. Den kan også være på kalkberg. I Norge er det større, åpne områder nær stranda som er habitatet.

BB 15 0196 / Bombus jonellus / Lynghumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0196 / Bombus jonellus / Lynghumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lynghumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0516 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.

BB_20160506_0256 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB_20160506_0256 / Bombus pratorum / Markhumle
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Markhumle som søker nektar på blåbær og bidrar på den måten til å pollinere blomstene, slik at de etterhvert kan utvikles til modne blåbær. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

BB 13 0515 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

SIR_5715 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

BB 15 0235 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Cirsium palustre / Myrtistel <br /> Misumena vatia

BB 15 0235 / Bombus pratorum / Markhumle
Cirsium palustre / Myrtistel
Misumena vatia

Kamelonedderkopp hunn som har fanget et markhumle. Kamelonedderkopp er en vanlig og utbredt krabbeedderkopp i Norge. Den har fått navnet sitt fordi den har evne til å skifte farge etter omgivelsene, fra gul til hvit. Som voksne er hunnen 1 cm lang, mens hannen er opptil 0,5 cm lang. Hannen er mer kontrastrikt farget i gult og mørk brunsvart. Kamelonedderkopp har en kompakt todelt kropp, der forkroppen er bred og flat sett ovenfra og «overlapper» hverandre med bakkroppen. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Som hos alle andre krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken m.fl.

BB 12 0322 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 12 0322 / Bombus hortorum / Hagehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Hagehumle som sanker nektar på gjerdevikke. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter en apollosommerfugl og en åkerhumle på en rødknapp.

BB_20180712_0350 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

BB_20180712_0395 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

KA_160722_116 / Centaurea jacea / Engknoppurt <br /> Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

KA_160722_116 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her på en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

BB 10 0123 / Centaurea jacea / Engknoppurt <br /> Papilio machaon / Svalestjert

BB 10 0123 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Papilio machaon / Svalestjert

Svalestjert som flyr fa blomst til blomst for å suge nektar. Svalestjerten er en av våre virkelig flotte og store sommerfugler. Finnes gjerne langs myrområder, bekker, elver og innsjøer. Søker også til blomsterrike steder og fuktige enger. Den treffes ofte langs kysten (Østlandet/Sørlandet). Larvene lever i juni-juli på ulike skjermplanter. Det ser ut til at den foretrekker mjølkerot, kvann og sløke. Sommerfuglen har lang flyvetid, fra slutten av mai til ut i juli måned. En sjelden 2. generasjon kan opptre i august og september. Kilde: http://www.nhm.uio.no/norlep/index.htm

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Rumex acetosa / Engsyre <br /> Solidago virgaurea / Gullris

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Rumex acetosa / Engsyre
Solidago virgaurea / Gullris

Blomstereng med rødknapp, gullris og engsyre. En markhumle søker nektar på rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler og andre insekter. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 18662 bilder i databasen.