Bukkebeinurt Ononis arvensis er en flerårig urt med frøreproduksjon. Arten er knyttet til beitemark i låglandet, til kantsoner og til beitete havstrandsamfunn, alle tre for tida under gjengroing. Den er blitt påtagelig mer sjelden de siste tiårene.

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.

Tornbeinurt (Ononis spinosa) er en svært sjelden plante knyttet til kalkrike enger og tørrbakker. Forekomstene er sterkt redusert på grunn av inngrep. Her fotografert i sanddynemiljøer i Danmark.

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.

Bukkebeinurt er en uvanlig kalkrevende plante.

Tornbeinurt (Ononis spinosa) er en svært sjelden plante knyttet til kalkrike enger og tørrbakker. Forekomstene er sterkt redusert på grunn av inngrep. Her fotografert i Danmark.

Bukkebeinurt Ononis arvensis er en flerårig urt med frøreproduksjon. Arten er knyttet til beitemark i låglandet, til kantsoner og til beitete havstrandsamfunn, alle tre for tida under gjengroing. Den er blitt påtagelig mer sjelden de siste tiårene.

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.