Søkeresultat

Antall bilder funnet: 150

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Rumex acetosa / Engsyre <br /> Solidago virgaurea / Gullris

BB 15 0238 / Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Rumex acetosa / Engsyre
Solidago virgaurea / Gullris

Blomstereng med rødknapp, gullris og engsyre. En markhumle søker nektar på rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler og andre insekter. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

BB_20180707_0216 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 15 0054 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Plukking av hvitveis er en trivelig aktivitet i vårskogen.

BB 15 0264 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Malus ×domestica / Eple <br /> Prunus domestica / Plomme

BB 15 0264 / Apis mellifera / Honningbie
Malus ×domestica / Eple
Prunus domestica / Plomme

Honningbie som sanker nektar på blomstrende plommetre. Bien har nesten fulle pollenkurver på bagerste legger. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20200719_0514 / Silene noctiflora / Nattsmelle

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

BB_20160612_0061 / Iris pseudacorus / Sverdlilje <br /> Juniperus communis / Einer

BB_20160612_0061 / Iris pseudacorus / Sverdlilje
Juniperus communis / Einer

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 15 0690 / Avenula pratensis / Enghavre <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 15 0690 / Avenula pratensis / Enghavre
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Den omfattende hyttebyggingen som har skjedd og tildels fortsatt skjer i Oslofjorden er en av de største trusselen mot svært verdfull natur i denne delen av landet. I indre Oslofjord har dette ført til utstrakt nedbygging av nasjonalt unike naturmiljøer på kalkrik grunn og spredning av fremmede plantearter, som i betydelig grad har erstattet den stedegene vegetasjonen. På knausen i forgrunnen kan sees en rest av den utvalgte og truede naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, med rødlisteartene knollmjødurt og enghavre.

BB 14 0212 / Coenonympha hero / Heroringvinge <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 14 0212 / Coenonympha hero / Heroringvinge
Knautia arvensis / Rødknapp

Kartlegging av sommerfugler, med heroringvinge på rødknapp i forgrunnen. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

BB_20240619_0001-2 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Primula veris / Marianøkleblom

BB_20240619_0001-2 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Primula veris / Marianøkleblom

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med marianøkleblom i frøstadie og fagerknoppurt i blomst.

BB_20200719_0399 / Silene noctiflora / Nattsmelle

BB_20240619_0003 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med knollmjødurt, som er i ferd med å modne frø.

BB 15 0056 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Plukking av hvitveis er en trivelig aktivitet i vårskogen.

KA_090707_1569

En jente med noen blåklokker i hånden.

BB_20200719_0477 / Silene noctiflora / Nattsmelle

BB_20200708_0007 / Berteroa incana / Hvitdodre

Bilde viser masseforekomst av hvitdodre i kalkrik eng i bymiljø. Hvitdodre er en fremmed flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med stor frøreproduksjon. Arten er europeisk og vestasiatisk, som til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark. Hvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn. Kilde: Artsdatabanken