Gamle, hule trær er svært viktige miljøer for et stort mangfold av insekter, sopp og lav. Bildet viser ett av Oslos største trær.

Padde som må krysse en vei på vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett lokk som hindrer sirkulasjon. Her en buss som slipper ut eksos i en trafikkert gate i Oslo sentrum. Her eksos fra en buss i en trafikkert gate i Oslo sentrum.

Siden våren 2019 er det testet ut selvkjørende busser som en del av kollektivtilbudet i Oslo. For å passe på har de automatiske kjøretøyene hatt en «vert» med.

Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.

Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.

Grus, veistøv og annen partikkelforurensing fra sterkt trafikerte veier er godt synlig på smeltende snø i vårløsningen. Dette bidrar til forurensing av vann og vassdrag og forringet veikantflora. Her fra fylkesvei 170 ved Bjørkelangen.

Padde som må krysse en vei på vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.

Knoppsvane trives bymiljøer som har velutviklede våtmarker.

Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.

Siden våren 2019 er det testet ut selvkjørende busser som en del av kollektivtilbudet i Oslo. For å passe på har de automatiske kjøretøyene hatt en «vert» med.

Knoppsvane trives bymiljøer som har velutviklede våtmarker.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på hydrogen, som også bidrar med mye mindre støy en ordinære busser.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på hydrogen, som også bidrar med mye mindre støy en ordinære busser.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på hydrogen, som også bidrar med mye mindre støy en ordinære busser.

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på biogass.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.