Bildet viser anlagt blomstereng domintert av prestekrage og rødkløver langs Havnepromenaden i Oslo sentrum. Undersøkelser har vist at dette er attraktive områder for humler, solitære bier og andre pollinatorer kort tid etter anleggelse.

Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det mais, jordbær, gressløk, timian, bergmynte, kruspersille, bladpersille, mynte, estragon, chilli og salater i bed og på grønne vegger, og det i tillegg er plantet på tak.

Stornesle kalles i dagligtale for brennesle og for de fleste er det et forhatt ugras. Planten er imidlertid lovpris av mange og har lang tradisjon som grønnsakplante, farge- og tekstilplante og medisinplante. Planten har spesielt høyt innhold av innhold av mineraler og vitaminer. Stornesle er vanlig på nitrogenrik jord over hele landet. Stornesle er vertsart for minst 20 norske sommerfuglarter. Disse legger sine egg på neslen, fordi larvene trenger bladene som næring for å vokse opp. Bildet viser stornesle i bynatur.

Naturområder som ligger i nærheten av tettbebyggelse er ofte polulære friluftsområder. Slike områder kan bli så utsatt for slitasje at den naturlige vegetasjonen lokalt blir endret og tildels helt slitt bort. Som bildet viser er dette tilfelle langs deler av breddene av Østensjøvannet i Oslo.

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

Bildet viser et urban miljø og en høyvokst eng med dominans av de fremmede planteartene hvisteinkløver (foran) og legesteinkløver (bak). Disse plantene stammer trolig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. De er toårige med rikelig frøreproduksjon. Artene kom iutgangspunktet inn i landet med ballastjord, men har trolig også kommet inn med korn, grasfrø, som fôr. Fruktene spres hovedsakelig med transportmidler. Invasjonspotensialet er stort. De kan danne store bestander i skrotemark, langs toglinje og veikanter, på grunnlendt kalkmark og i andre skrinne engmiljøer, der den kan fortrenge naturlig vegetasjon og føre til nitrofiering.

Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det mais, jordbær, gressløk, timian, bergmynte, kruspersille, bladpersille, mynte, estragon, chilli og salater i bed og på grønne vegger.

For opprettholdelse av en grønn by er det nødvendig at eldre trær og deres rotsoner sikres i forbindelse med anleggsarbeider. Oppsetting av anleggsgjorde i god avstand fra trestammer og polstring av stammer som er ekstra utsatt er derfor viktige tiltak.