Søkeresultat

Antall bilder funnet: 21

BB 05 0176

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) vokser i kalkrik skog.

SR0_3782

Gammelt tun med tilhørende slåttemark. Her av frisk artsrik type med bl.a. skogmarihånd.

SIR_6408

Orkideene skogmarihånd og flekkmarihånd i tette bestand langs fuktsig i veikant som tidvis slås.

SIR_5493

Orkideen skogmarihånd er en vakker plante som her foreviges på en artsrik slåtteng.

SIR_6404

Orkideen skogmarihånd er en vakker plante som finnes i mange varianter.

BB 14 0351 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd <br /> Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

BB 14 0351 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

SIG_2603

Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.

BB 05 0206 / Epipactis atrorubens / Rødflangre

Skogmarihånd (Dactylorhiza maculata fuchsii) i blomst og rødflangre (Epipactis atrocubens) i knopp på kalkmyr i lavlandet.

bb370

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) vokser helst i kalkrik skog.

BB 14 0350 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd <br /> Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

BB 14 0350 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

SR0_7448

Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.

SR0_7447

Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.

SIG_7021 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet