Søkeresultat

Antall bilder funnet: 10149

bb233 / Bucephala clangula / Kvinand

Kvinandpar (Bucephala clangula) som letter.

BB 15 0151 / Bombus subterraneus / Slåttehumle

Bedøvet slåttehumle hann, som skal undersøkes etter fangst. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hanner av slåttehumle har i motsetning til de helsvarte dronningene og arbeiderne gulaktige bånd på bakkroppen og et svart bånd mellom det brede kragebåndet og skutellbåndet.

BB 15 0150 / Bombus subterraneus / Slåttehumle

bb696 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

BB 10 0332 / Nyctereutes procyonoides / Mårhund

Overkjørt mårhund. Mårhund er er et lite rovpattedyr i hundefamilien som lever semi-akvatisk. Den har tett pels med vekslende mørke og lyse felter i ansiktet, korte og runde ører og veier 5-10 kg. Mårhund er en fremmed art i Norge, som opprinnelig kommer fra fjerne østen. Arten er vurdert å medføre høy økologisk risiko.

bb534 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) hekker i høyfjellet og på tundraen. Antallet hekkefugler varierer med smågnagerbestanden.

bb552 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerle (Motacilla flava) er en vanlig hekkefugl langs vann og myrer i fjellet.

bb384 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett (Picoides tridactylus) er en hakkespett knyttet til eldre dødvedrik barskog, hvor den bl.a. lever av barkebiller. Her en hann, med typisk gul isse, på en gran.

bb695 / Melanitta fusca / Sjøorre

Kurtiserende sjøorrer

BB 08 0069 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle (Clangula hyemalis) hanner og hunn i vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

BB 07 0140 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her titter en kattugle ut av reirhullet der den har sine unger.

KA_110105_0331 / Limnadia lenticularis

Det lille krepsdyret Limnadia lenticularis er knyttet til kystnære beitemarker med temporære dammer. Dyrene er spesialtilpasset lokaliteter som tørker ut i løpet av sommeren, og eggene kan overleve lange perioder, opp til flere år, uten vann. I Norge er kun en snau håndfull lokaliteter kjent, men nylige undersøkelser i Sverige viser at den kan være vanligere, eller i hvert fall mer utbredt, enn antatt. Dyret er fra samlingen til Kjell Magne Olsen. Kilde: http://biolitt.biofokus.no/rapporter/sis-rapport/Limnadia_lenticularis.pdf

bb078 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

bb078 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi og krykkje hekker ofte sammen i fuglefjell.

BB_20220418_0185 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Pagophila eburnea / Ismåke

BB_20220418_0185 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser ismåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 11 0023 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

BB 11 0026 / Myotis brandtii / Skogflaggermus <br /> Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

BB 11 0026 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.